Hvorfor blir vi ensomme?

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhesfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket. Vi mennesker har nemlig nedarvet et ganske stort behov for å ha andre rundt oss. Å ha andre rundt seg har rett og slett vært avgjørende for å sikre vår arts overlevelse. For mange, mange år siden, når mennesker levde ute i naturen sammen med farlige dyr, hadde de menneskene som holdt til i en flokk størst sjanse for å overleve. Derfor ligger det i menneskets natur å ha et ønske om å ha andre rundt seg. Selv om flokken kanskje ikke er like viktig for å sikre overlevelse i dagens moderne verden, har vi likevel de samme behovene som våre forfedre. Når vi da opplever å ikke ha folk rundt oss som bryr seg, melder ensomhetsfølelsen seg fort.

Kjenner alle ensomhet på samme måte?

Alle mennesker kan kjenne på ensomhet – som du leste over ligger det jo i vår natur å reagere dersom vi ikke opplever å ha nok folk rundt oss. Men behovet vårt for sosial kontakt kan være ulikt, og dette kan også påvirke når eller hvor raskt vi kjenner oss ensomme. Noen vil gjerne omgås mange, mens andre foretrekker å tilbringe tiden sin med færre. Noen har behov for å være med venner eller familie nesten hele tiden, mens andre har større behov for alenetid, og klarer seg fint med å tilbringe tid med andre sjeldnere. Begge deler er helt normalt, og helt greit. I blant kan man også kjenne seg ensom selv om man har andre folk rundt seg.

Hva kan vi gjøre når vi kjenner oss ensomme?

Kjenner du deg ensom kan det være lurt å utforske litt hva ensomhetsfølelsen kommer av og hva du har behov for. Er du mye alene og trenger flere mennesker rundt deg? Er du sammen med andre, men savner å ha noen å dele tanker og følelser med? Følger du mye med på sosiale medier og blir lurt til å tro at alle andre er mer sosiale enn deg? Prøv å “forske” litt på hva ensomhetsfølelsen prøver å fortelle deg, og oppsøk det du trenger – enten det er å være mer sammen med andre eller ha litt pauser fra sosiale medier. Siden vi alle er forskjellige, vil det også være ulikt fra person til person hva som hjelper når vi er ensomme. Et nyttig spørsmål du kan stille deg er: «Hva gjør meg vanligvis glad?». Det å gi deg selv litt egenomsorg og gjøre noe som gjør at du blir i godt humør kan være godt når vi kjenner oss ensomme.

Men hva hvis ensomhetsfølelsen ikke går over, eller du ikke har noen venner å kontakte? Det kan være veldig vondt å føle at du ikke har noen å tilbringe tid med. Og selv om det kan være utrolig vanskelig å ta det første steget, er det kanskje akkurat det som hjelper. Tenk på at kanskje du også kan være en venn for noen andre som føler seg alene. Spør en i klassen om dere skal spise lunsj sammen, ta følge hjem med noen i klassen, spør om noen du har pratet litt med vil bli med på kino eller å finne på noe annet gøy. Bli med når du blir invitert på noe sosialt, selv om det føles skummelt. Du kan også vurdere å begynne på en fritidsaktivitet, der du kanskje kan treffe noen du ikke går på skole med? Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller for eksempel helsesykepleier på skolen. Du kan også ta kontakt med noen av hjelpetjenestene som står under, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme. 

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kan stress være nyttig?

Mange synes at stress kan føles ubehagelig, men det å føle seg stressa i en kort periode kan faktisk være veldig nyttig for deg! Det gir deg ekstra energi og skjerper sansene dine for å løse utfordringen du står ovenfor. Den oppståtte spenningen du kjenner på kan signalisere at du bryr deg om det du holder på med. Stress kan dermed hjelpe deg å være ekstra skjerpet når du for eksempel har den viktige fotballkampen eller prøven på skolen. Du vil faktisk prestere bedre hvis du kjenner på litt stress! Ved kortvarig stress kan det være fint å huske på disse fordelene og øve på å ønske spenningen velkommen. Å tåle stress handler mye om å godta at du ikke alltid vet hva som vil skje i en situasjon som kommer, og at du gir rom for følelsene som dukker opp i deg

Når stressreaksjonen ikke går over

I noen perioder kan det være så mange eller så store utfordringer og krav i hverdagen at stressreaksjonen ikke går over. I tillegg til at vi kan kjenne oss stressa i hodet, er stress også en kroppslig reaksjon, og når kroppen ikke får landet skikkelig i en normal tilstand, kan det påvirke flere systemer i kroppen negativt. Det kan for eksempel gi dårligere søvn og hukommelse, og svekket immunforsvar. Dette heter langvarig stress, og du kan merke det på hvordan du føler deg til daglig. Kanskje blir du lett overveldet og irritert og kjenner deg ofte sliten, bekymret og lite til stede. Da kan det være viktig å tenke over hva som stresser deg og hvordan du kan få plass til mer ro i hverdagen.

Hvordan kan vi stresse ned? 

Det er viktig å sette av litt tid i løpet av en dag til å slappe av og gjøre noe du synes er gøy. Det er nemlig ikke et mål å anstrenge seg hele tiden, selv om du opplever at det stilles mange krav til deg. Både kroppen og hodet trenger å hvile for å holde seg i form! Derfor er det viktig å gjøre noe for deg selv som gjør at du stresser ned, også på en vanlig onsdag. Det er lurt å finne ut av hva som hjelper deg med å håndtere stress i hverdagen. Hvilke aktiviteter er avslappende for deg? Dette kan være å gå en tur, tegne, game, være med familie og venner eller dagdrømme. Noen liker også å bruke avspenningsteknikker og pusteøvelser for å komme i kontakt med kroppen og slappe av. Å finne en balanse mellom anstrengelse og avkobling i hverdagen krever øvelse, men det er verdt tiden.

Å ta den vanskelige samtalen

Selv om det kan føles skummelt å snakke om at noen kanskje har det vanskelig, er det mye bedre å prøve å spørre enn å la være. Hvis du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal begynne samtalen, kan du begynne med å si nettopp det: “Det er noe jeg gjerne vil snakke med deg om, men jeg synes det er litt vanskelig”. Da synes mange det er lettere å komme i gang. Det kan være lurt å snakke med vennen din om dette når dere er et sted dere kan få prate litt i fred, og hvor dere ikke har dårlig tid, for eksempel hjemme hos en av dere eller mens dere går en tur. Et annet godt tips kan være å kun si hva du har lagt merke til og stille vennen din åpne spørsmål, for eksempel: «Jeg har merket at du spiser litt mindre enn før, hvordan går det med deg?», i stedet for å komme med tolkninger, som for eksempel: «Jeg har merket at du har det vondt for tiden.» Den siste versjonen kan bli litt for tolkende, og kan fort føles feil for vennen din. 

Mange synes også det kan være litt vanskelig å gjennomføre samtalen, selv om dere har kommet i gang. Men det skal mye til før du sier noe veldig feil, og det er viktig å gi deg selv litt “slack” når du skal snakke med en venn som har det vanskelig. Det er veldig lov å knote litt med ordene og bli litt rar, og kanskje måtte prøve seg noen ganger. Det viser bare at du bryr deg om vennen din og det dere snakker om. Allikevel kan det være greit å ha med seg noen tips som kan gjøre det litt enklere å vite hvordan man skal formulere seg. Et tips er å være spørrende, heller enn å trekke egne konklusjoner. For eksempel kan du spørre om hvor lenge personen har hatt det sånn, og hva hun eller han trenger fra deg? Et annet godt tips kan være å bare lytte, i stedet for å prøve og komme med råd som kan fikse problemet til vennen din. Ofte ønsker vi bare å få prate med noen som hører på oss, gir oss trøst og bare er der for oss. 

Noen ganger er det å bare være en venn noe av det viktigste du kan gjøre for en som har det vanskelig. Gi en klem, send en melding og hør om vennen din kommer på skolen eller trening, eller om de for eksempel vil være med på kino eller gå en tur. Gjerne fortsett å spørre selv om vennen din sier nei flere ganger også, det kan være fint for vennen din å bare vite at den er invitert og ønsket. Hvis vennen din har det veldig vanskelig er det viktig å få snakket med noen voksne som kan hjelpe til. Nederst i artikkelen finner du steder du kan oppfordre vennen din til å kontakte for å få prate med noen som kan hjelpe. 

Husk å ta vare på deg selv

Når vi har en venn som har det vanskelig, kan det noen ganger bli et litt for stort ansvar som kan gå utover hvordan vi har det selv. Det er viktig å være der for vennen sin, men det er også lov å sette grenser for hvor mye og ofte du kan stille opp. Det er viktig å huske at du ikke har taushetsplikt som venn. Hvis du får vite at en venn har det veldig vanskelig, kan du si fra til en forelder, helsesykepleier eller lærer, så du ikke må bære på ansvaret alene. De som jobber som helsepersonell har taushetsplikt, og det er helt lov at du forteller dem at vennen din har det vanskelig. Husk at det er vanskelig å være en god venn hvis du selv er utslitt.

Kilde:

Vollestad, V. (2020). Hva er greia med meg – og deg og alle andre: en håndbok i psykisk helse. Gyldendal