Å ta seg et friminutt, altså å gjøre noe som gir deg en pause fra hverdagen, er bra for både hodet og kroppen. Når du tar deg et slikt friminutt er du gjerne aktivt tilstede “her og nå” ved at du fokuserer på det du driver med – du scroller ikke på mobilen eller prøver å gjøre flere oppgaver samtidig. Ved å være til stede bruker du hodet og kroppen på måter som kan hjelpe deg å stresse ned eller gi tilgang til andre perspektiver eller følelser. For eksempel, når vi er fysisk aktive eller tilbringer tid sammen med folk vi liker, sender hjernen ut “lykkehormoner”. Disse hormonene gjør at vi føler oss glade, kan få energi, eller bli mer avslappet – men felles er at de gir oss en god følelse. Hva som oppleves som et friminutt og hvilken type friminutt vi trenger, varierer fra person til person. Noen liker å trene, noen liker å game med venner, mens andre liker å spille sjakk. Det viktigste er at det er noe du liker å gjøre! 

Har du egentlig tid til et friminutt?

Hverdagen kan være hektisk. Skole, venner, familie, trening og eventuelt jobb eller kjæreste er mange ting å sjonglere på en gang. Da er det ikke alltid at du føler at du har tid til en pause, for du må jo rekke alt! Men kanskje du har merket at du blir mindre effektiv eller mer sliten eller lei deg når du har veldig mye å gjøre? Selv om du føler at du ikke har tid til å ta pauser, kan det å stoppe opp og gjøre noe annet i en liten stund faktisk være akkurat det du trenger hvis du er stresset eller lei. Ved å ta deg en pause kan du faktisk øke motivasjonen din til å gjøre ting du egentlig synes er kjedelig, som å gjøre lekser eller å rydde rommet ditt. Hvis du føler at du ikke har tid til noen pauser bare for deg selv, kan det hende du burde se på timeplanen din om det er noen ting du kan flytte på for å skape mer tid. Eller så kan du prøve å senke terskelen for hva du tenker et friminutt kan være. En pause trenger ikke være noe stort eller tidkrevende, det kan for eksempel være å høre på en favorittsang, gå en tur i nabolaget eller hjelpe til med å lage middag i ti minutter. Hvis det er vanskelig å komme på hva som kan være ditt friminutt, kan du begynne med å tenke over hva du gjorde sist du følte at tiden bare fløy av gårde.

Når tiden flyr!

Følelsen av at tiden bare flyr av gårde har faktisk et navn: flytopplevelse. Du er i flyt når du blir så oppslukt av en aktivitet at du glemmer tid og sted. Det du holder på med er akkurat passe utfordrende, ikke for vanskelig eller for lett. Noe annet som ofte kan kjennetegne flytopplevelsen er at du gjør aktiviteten kun for aktivitetens skyld. Noen ganger begynner du kanskje å gjøre noe fordi du må, men etter hvert kan du merke at du blir engasjert og det er gøy eller interessant å gjøre det, og plutselig har tiden flydd! 

Og det er en god nyhet: Du trenger ikke å være god i det du vil gjøre når du skal ta deg en pause! Hvis du opplever at tiden flyr når du plukker blomster, så kan det være ditt friminutt! Eller kanskje du glemmer å sjekke klokka når du skriver klissete kjærlighetshistorier, eller når du strikker et skjerf? Da er det bare å fortsette med dette! En annen kul ting med å gjøre en aktivitet er at du ofte lærer deg noe nytt, selv om du kanskje ikke tenker på det. Det er både god trening for hjernen og hukommelsen, men kan også gi deg en deilig mestringsfølelse! 

Hvis du fortsatt ikke er helt sikker på hva du kan gjøre for å ta deg et friminutt har vi samlet en liten liste med forslag til aktiviteter du kan teste neste gang du skal ta deg en pause: 

• Male en solnedgang
• Spille et instrument
• Gå tur, kanskje en vei du ikke har gått før? 
• Høre på podcast
• Drikke te med venner
• Se favorittfilmen din 
• Lese en bok 
• Spille volleyball
• Lære deg en TikTok-dans 
• Høre på favorittmusikken din
• Facetime bestemor
• Skrive i dagboka

Fortsatt ikke sikker på hva som er ditt friminutt? Ditt friminutt finnes der ute, selv om du kanskje ikke finner det på lista her, på TikTok eller blant vennene dine. Husk at ditt friminutt er noe du gjør for deg selv! Noen bruker litt tid på å finne ut av hva som kan være deres friminutt, kanskje må du prøve litt ulike ting før du finner noe som passer for deg. Og det går helt fint! 

KILDER:

https://www.ucl.ac.uk/students/news/2020/feb/5-benefits-taking-breaks

https://sml.snl.no/flow-teori

https://www.youtube.com/watch?v=fXIeFJCqsPs (om flow) 

Hvorfor oppstår krangler? 

Det er helt normalt å innimellom krangle med en venn eller et familiemedlem. Men hvorfor oppstår krangler? En av de vanligste grunnene til at vi kommer i en konflikt eller krangel, er på grunn av misforståelser. Vi kan misforstå den andre personen fordi vi ikke klarer å snakke med hverandre på en tydelig måte eller ikke hører ordentlig etter hva den andre prøver å si. Ofte misforstår vi andre fordi vi er så opptatt av å få frem våre egne behov og følelser, og glemmer at den andre personen kan tenke og føle på andre måter.

En annen grunn til misforståelser og konflikter er at situasjonen vekker sterke følelser i oss, som f.eks. at vi føler oss tråkket på, urettferdig behandlet eller misforstått. Når vi blir overveldet av sterke følelser blir vi dårligere til å ta den andres perspektiv, og det skal mindre til før vi kanskje blir litt usaklige. Ironisk nok kan det være ekstra vanskelig å ta den andre personens perspektiv hvis det er noen som står oss veldig nær! Kanskje du har merket at det er lettere å bli sur på noen du kjenner godt, eller at de personene oppleves som ekstra irriterende? Da kan du ende med å si ting du ikke mener, eller si det på en annen måte enn du hadde tenkt – som igjen eskalerer konflikten.

Hvis du bruker ord som som «du gjør alltid» eller «du er alltid sånn», kan den andre personen oppleve at du angriper dem personlig, og det kan gjøre det vanskelig å diskutere på en saklig måte. Hvis vi er slitne og lei, som f.eks. på kveldstid kan krangler lettere oppstå fordi vi har mindre overskudd til å klare å sette oss inn i den andres perspektiv. Det å stå i en krangel over tid kan være veldig krevende og stressende, og hvis det ikke løser seg kan det hende vi trenger å få hjelp av en voksen, f.eks. en forelder, helsesykepleier eller lærer. 

Hvordan løse en krangel? 

Okei, så hva kan du gjøre hvis du først har havnet i en krangel og ikke vet hvordan du kan løse den?  

• Prøv å forstå hvordan den andre tenker: Det er ikke alltid lett å huske at andre mennesker kan tenke og oppfatte ting helt annerledes enn oss selv. Derfor er dette noe vi må øve på hele tiden. Da kan det hjelpe å spørre seg selv hva den andre personen tenker og føler. Hvorfor tror du de oppfører seg som de gjør? Hvordan påvirker det vennen din når du snakker på den måten du gjør? Hva tror du de føler? Det kan kanskje virke litt rart i starten, men når vi øver på å ta den andres perspektiv kan det etter hvert bli lettere å forstå de rundt oss! Det er nesten som en superkraft!
• God kommunikasjon med sjiraffspråk: God kommunikasjon er helt sentralt for de fleste områder i livet. Et tips for å kommunisere tydeligere kan være å bruke en teknikk som noen kaller for “sjiraffspråk”. Sjiraffspråk handler om at du skal forklare den du krangler med dine følelser og behov i situasjonen. I stedet for at du fokuserer på negative ting ved den andre personen og sier “du er så slem”, eller “du hører aldri på hva jeg sier”, kan du forklare hva som skjer i deg når den andre personen oppfører seg på en gitt måte. For eksempel kan du si “når du gjør sånn, blir jeg lei meg” eller “jeg opplever at du ikke hører på meg når du gjør sånn”. 
• Ta en pause fra den du krangler med: Enkelte ganger kan det være greit å ta en liten pause fra den du krangler med. Når vi tar en pause roer gjerne følelsene seg, og da er det ofte lettere å forstå hvordan den andre personen tenker eller se andre perspektiver. Pausen trenger ikke nødvendigvis å være veldig lang, men nok til å gi litt rom for egne tanker og refleksjoner. Noen ganger oppstår pausen naturlig, andre ganger må vi kanskje foreslå det, som f.eks:  “Nå har vi havnet i en kjip krangel og det er ikke så lett å komme seg ut av den. Kanskje vi skal ta en liten pause og heller snakke sammen om dette igjen senere i dag?”. 
• Aksept og respekt: Innimellom må du bare akseptere og respektere at du og vennen din har ulike meninger om det dere diskuterer eller krangler om. Bli enige om å være uenige!
• Snakk med en voksen: Noen ganger må vi få hjelp fra andre til å løse en krangel. Å snakke med noen andre kan hjelpe oss å få nye perspektiver og innspill til hvordan vi kan håndtere situasjonen. Hvis krangelen er med en forelder, kan det hjelpe å snakke med helsesykepleier på skolen. Hvis det er en krangel med familien som varer over tid, kan det være lurt at familien sammen snakker med noen, som f.eks. på det lokale familievernkontoret. 

Kilder:

• Tenkning i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. mai 2023 fra https://snl.no/tenkning
• POFU- manualen 
• https://skolerom.no/undervisning/psykt-deg-krangling-2/

“Du er håpløs! Hvorfor klarte du det ikke?! Alle andre får det jo til! Det kommer aldri til å gå bra!”

Dette er bare noen eksempler på hvordan kritisk selvsnakk kan være. Hvis du kjenner deg igjen i å snakke negativt til deg selv, er du absolutt ikke alene. Mange av oss har en indre kritiker som er streng, og som får oss til å tvile på oss selv, den vi er, og våre evner. Det kan gjøre oss lei oss, usikre og urolige, og gå ut over motivasjon og hva vi tør å utfordre oss på. Men kan vi gjøre noe med det? 

Hvor kommer den negative selvsnakken fra?

Livet svinger, og vi er ikke alltid like fornøyde med oss selv. Men for noen av oss får den indre kritikeren ekstra mye plass, og kan gjøre at vi får det ekstra kjipt i en periode. Det kan være mange årsaker til at den indre kritikeren blir veldig sterk. Måten vi snakker til oss selv kan påvirkes av hvem vi er, våre erfaringer og opplevelser. Kanskje har du veldig høye forventninger til hva du skal få til? Kanskje det føles skummelt å skulle prøve noe, og ikke få det til? Kanskje du har opplevd å få mye kritikk? Selv om det kanskje kan høres rart ut, kan den indre kritikeren være der for å hjelpe oss å prestere bedre, unngå feil eller beskytte oss mot noe vi synes er skummelt. Men så skjer ofte det motsatte; vi presterer dårligere eller blir mer urolige eller triste. Nettopp fordi denne indre selvsnakken kan påvirkes av erfaringer, er det også mulig å øve på å endre hvordan den påvirker oss! 

Hvordan gjenkjenne negativt selvsnakk og hva du kan gjøre:

1. Vær oppmerksom på hvordan du snakker til deg selv: legg merke til når den negative selvsnakken dukker opp og hvilke følelser du får av disse tankene. For eksempel: jeg tenker at jeg er dum hvis jeg ikke får så god karakter på en prøve som jeg hadde håpet. Når kritikeren sier “dum”, føler jeg meg dum, og blir skuffet, trist og litt sint. 
2. Husk at den indre kritikeren “bare” er tanker, og tanker er ikke fakta! Det kan være fint å minne seg selv på at alle tankene vi får i løpet av en dag er langt fra sannheten om hvordan verden er. 
3. Vær snill med deg selv! Husk at ingen er perfekte, og det er naturlig å gjøre feil. Et lurt triks kan være å tenke: hva ville jeg sagt til en venn i samme situasjon? Mest sannsynlig ville du ikke vært like streng med vennen din som hadde fått en dårlig karakter, og du hadde kanskje klart å se andre forklaringer enn at han eller hun er dum. 
4. Snakk med andre. Det er et gammelt ordtak som sier: “Delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg”. Ofte kan utfordringene våre være lettere å håndtere hvis vi deler dem med noen vi stoler på. Kanskje har du en venn som også er veldig selvkritisk, og dere kan hjelpe hverandre med å se mer positive sider av saken? Du kan også snakke med et familiemedlem, en voksen på skolen eller hjelpetelefoner/chat. 
5. Øv deg! Det høres kanskje litt teit ut, men hvis du er vant til å tenke veldig kritisk om deg selv, må man faktisk øve litt før man begynner å tenke mer positivt. Mange synes det kan være fint å si positive ting til seg selv i speilet eller skrive det ned på en lapp. Når du merker at du blir veldig selvkritisk, så prøv å stopp opp og tenk på hva du kan si til deg selv i stedet, og si det inne i deg! 

Og så er det viktig å huske på at vi alle er selvkritiske innimellom! Men hvis du merker at den indre kritikeren er veldig streng og det gjør at du ikke har det bra, er det lurt å gjøre noe med det. Tipsene over kan hjelpe deg til å endre noe av den negative selvkritikken. Hvis du ikke synes de hjelper, og selvkritikken blir veldig plagsom, kan det være lurt å få hjelp – enten ved å snakke med en voksen du stoler på eller ta kontakt med en av hjelpetjenestene for ungdom. 

Se oversikt over hjelpetjenester i Hjelpejunglen!

Referanser:

Salazar, D.M., Ruiz, F.J., Ramírez, E.S. et al. Acceptance and Commitment Therapy Focused on Repetitive Negative Thinking for Child Depression: A Randomized Multiple-Baseline Evaluation. Psychol Rec 70, 373–386 (2020). https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1007/s40732-019-00362-5

Cohen, S., & Wills, T. A. (1985). Stress, social support, and the buffering hypothesis.Psychological Bulletin, 98(2), 310–357. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1037/0033-2909.98.2.310

POFU-manualen

Hva er prestasjonspress og hvor kommer det fra?

Det kan være vanskelig å definere nøyaktig hva prestasjonspress er. Hva som oppleves som prestasjonspress, varierer mye fra person til person. Det handler om en følelse av å måtte prestere eller gjøre det veldig bra i noe på grunn av dine egne eller andres forventninger, som venner, lærere eller familie. Ofte kan det også komme sammen med andre følelser, som å være stresset eller en følelse av å ikke være bra nok. Noen ganger kan prestasjonspresset oppstå fordi man tror at andre har disse forventningene til deg, selv om de kanskje ikke egentlig har det. 

Prestasjonspress i skolen 

Hvor kjenner du mest på prestasjonspress? For mange ungdommer er skolen et sted hvor de opplever prestasjonspress og føler på forventninger om å måtte gjøre det bra. Hvis du for eksempel går i en klasse hvor de fleste er opptatt av og snakker om karakterer, så kan det påvirke dine forventninger til deg selv, og du kan føle et press om at du også må få gode karakterer. Det kan være en god ting, fordi du blir motivert til å jobbe litt ekstra hardt for å få et godt resultat på en prøve. Men det kan også bli for mye av det gode. En norsk studie har vist at godt over halvparten av jenter på videregående skole kjenner på et stort press om å gjøre det bedre på skolen, mens det gjaldt for litt under halvparten av guttene. For mye prestasjonspress kan gå ut over hvordan du har det. De som opplever mest prestasjonspress på skolen kan føle seg mer nedstemt og slitne enn de som opplever mindre prestasjonspress. 

Stress og prestasjonspress

Prestasjonspress og stress henger tett sammen, for eksempel kan et ønske eller forventning om å prestere på skolen gjøre deg stresset. Stress er en helt normal og viktig respons vi mennesker har i møte med utfordrende hendelser, og er faktisk helt sentralt for at vi som menneskeart har overlevd! Ofte tenker vi på stress som noe som er dårlig for oss, men stress kan være både positivt og negativt. Positiv stress kan hjelpe deg til å være mer fokusert og konsentrert sånn at du får gjort de tingene du må gjøre. Et eksempel er å øve før en viktig prøve på skolen, eller hvis du skal gjøre noe nytt du aldri har prøvd før. Når oppgavene du skal gjøre føles for store eller at du ikke mestrer dem, da kan det føles som om stresset tar overhånd. Du kan føle at du ikke har kontroll over det som skjer, og du kan kjenne det både i hodet og kroppen. Kanskje blir du ukonsentrert, trist, eller sliter med å sove. Noen får vondt i magen, mens andre kjenner på en indre uro eller at hodet fylles med bekymring. Som nevnt er dette helt vanlige reaksjoner, og alle mennesker kjenner på både positivt og negativt stress i livet. Det er først hvis det negative stresset varer over veldig lang tid at det kan bli uheldig for oss.

Fem tips for å håndtere og redusere prestasjonspress 

Det er ikke farlig å kjenne på stress eller prestasjonspress, men hvis du opplever at “nå er det litt for mye”, så har vi samlet noen tips som kanskje kan gjøre det lettere å håndtere presset: 

• Snakk med en venn! (Eller en annen person du stoler på). Når du deler tanker, følelser og bekymringer med andre kan det gjøre at du føler deg mindre alene om det som plager deg, og det kan redusere stress. Kanskje vennen din også føler på prestasjonspress, og da kan det være godt å snakke om dette sammen. Når man snakker med andre kan det også være lettere å se at det man er stresset for kanskje ikke er det viktigste i verden, og at man sammen kan fokusere på andre ting du er god på eller dine gode egenskaper som ikke har noe med oppgaven å gjøre. 
• Be om hjelp! I tillegg til å dele det man synes er vanskelig, kan det hjelpe å spørre noen om hjelp. Det kan føles sårt å be om hjelp, men det kan ofte være lettere å håndtere vanskelige oppgaver når man er flere sammen. For eks
• Pust dypt! Hvis du er stresset eller nervøs på grunn av en prøve, konkurranse eller presentasjon, kan du teste ut denne pusteøvelsen: pust dypt og rolig inn i cirka 4 sekunder, hold pusten cirka 4 sekunder, pust rolig ut i cirka 4 sekunder, og hold pusten cirka 4 sekunder, før du puster rolig inn igjen. Gjenta dette noen ganger. Du kan tenke at du skal puste inn, holde pusten, og puste ut cirka like mange sekunder, ofte kan det hjelpe å telle rolig inni seg. Det er ingen måte å gjøre det feil på, så her er det bare å prøve seg litt frem! Ved å fokusere på pusten og puste rolig får du kroppen til å slappe av og det fysiologiske stressnivået senkes helt automatisk. Kanskje du opplever at du blir roligere og klarer å tenke klarere. Mange kjente personer som artister og idrettsutøvere bruker faktisk pusteøvelser aktivt før de skal prestere! 
• Demp varslinger! Vi mennesker sammenligner oss ofte med andre rundt oss, og med sosiale medier kan vi gjøre det hele døgnet og med alt fra klassekamerater til kjendiser. Det er helt vanlig å sammenligne seg, og det trenger ikke være noe negativt, men noen kan oppleve at det bidrar til mer prestasjonspress. Hvis du merker at du ofte sammenligner deg med venner eller folk du følger på sosiale medier, og det gjør at du føler deg dårlig, trist eller stressa, kan det være en ide å prøve å gjøre noe med det. Det er ikke bare-bare å bestemme seg for å slutte å sammenligne seg med andre, men mange synes det hjelper å dempe varslinger fra de personene det gjelder på sosiale medier, eller eventuelt slutte å følge dem helt. Når man ikke hele tiden får påminnelser i feeden, kan det bli lettere å ta pauser fra sammenligningen. 
• Gjør noe du liker! Koble av med noe du liker å gjøre som får deg til å tenke på noe annet og senke skuldrene. Det kan være trening, strikking, være med venner eller game. Tenk på det som “ditt friminutt” i hverdagen.

Teksten ble publisert 23. april 2023.

Misunnelse: Urettferdig! Jeg vil ha det DU har!

Sjalusi og misunnelse er to følelser som det er vanlig å forveksle. Begge følelsene kan vekke en rettferdighetssans i oss – kanskje oppleves det urettferdig at vennen din har fått den nyeste iPhonen, eller at den du er forelsket i liker en annen. Å misunne noen kan handle om at du ønsker noe de har. Se for deg at du fikk en dårlig karakter på en prøve, selv om du la ned mange timers arbeid for å få en god karakter. Så oppdager du at den i klassen som kanskje legger ned minst innsats i faget, har fått bedre karakter enn deg. Det oppleves urettferdig og du synes det er vanskelig å unne hen den gode karakteren. Vi kan også kjenne på misunnelse for mer enn karakterer og gjenstander. Kanskje kjenner du på en misunnelse over at noen har flere venner, eller at noen oftere gjør morsomme ting sammen med familien sin? Selv om misunnelse kanskje ikke er en særlig konstruktiv eller behagelig følelse, er det helt normalt å kjenne på for oss alle!

Sjalusi: Er du i ferd med å bytte meg ut? Er jeg ikke bra nok?

Mange vil kanskje se på sjalusi som storebroren til misunnelse – den stikker ofte litt dypere og kan også føles mer vond og skamfull. Da kan det være lurt å huske at sjalusi faktisk har en funksjon for oss mennesker. Følelser generelt kan sees på som signaler på ulike behov vi har i ulike situasjoner. Sjalusifølelsen kan handle om at du er redd for å bli forlatt, som igjen stammer fra et behov vi alle har – behovet for nærhet og aksept fra andre. Kanskje opplever du at bestevennen din henger mer og mer med en annen, og du er redd for å bli byttet ut? Sjalusi er en følelse som ofte dukker opp i situasjoner hvor vi føler at posisjonen vår i et forhold er truet, og det kan oppstå i alle relasjoner – alt fra vennskap, til familie til parforhold. Dermed er sjalusi også en fin påminnelse om at du har mennesker i livet ditt som betyr noe for deg! Sjalusi er veldig normalt å kjenne på, og oppleves ofte ulikt for ulike mennesker. Noen kan bli triste og trekke seg unna, mens andre kan reagere med sinne. Begge deler, og alt imellom, er helt normalt. Men det er viktig å huske at det er forskjell på det vi føler inni oss, og det vi uttrykker eller gjør. Husk at uansett hvordan man reagerer på sjalusi, er det viktig å vise hensyn overfor den personen det gjelder!

Fantasien har ingen grenser – på godt og vondt

Selv om det ikke er farlig å kjenne på sjalusi, er det en følelse som kan oppleves både stygg og vond, og den kan også være vanskelig for de rundt deg å forholde seg til. Den kan gi deg klump i magen, det kan prikke under huden og du kan boble av sinne. Sjalusien kan få oss til å tvile på vår egen verdi og føre til mange destruktive tanker og spørsmål om oss selv. “Er jeg ikke bra nok for hen? Hva om hen synes at noen andre er penere eller smartere enn meg? Kanskje jeg egentlig ikke er så morsom som jeg trodde? Tenk om om hen er utro mot meg akkurat nå!”. Dette er eksempler på tanker som ofte gjør vondt verre. Når man befinner seg i en slik spiral av vonde tanker, er det viktig å huske på at tanker ikke alltid er sanne. Fantasien vår har ingen grenser, og den er ofte verre enn virkeligheten!

Her er noen tips til hva du kan gjøre når du føler deg helt grønn av sjalusi:

• Gjenkjenn sjalusien. Noen ganger kan sjalusi komme frem som sinne eller andre følelser, og da kan det være vanskelig for både deg selv og de rundt deg å forstå deg. Undersøk hvor sjalusien kommer fra. Hva er det som gjør deg utrygg eller usikker? Når du har forstått litt mer av hva følelsen prøver å fortelle deg om dine behov, kan du finne ut hva du trenger for å få det bedre.
• Gjenkjenn den vonde tankespiralen. Når vi kjenner på sjalusi er det fort gjort å tenke vonde tanker om seg selv og andre, og da kan følelsen av sjalusi også bli enda verre. Prøv å gjenkjenne tankene dine og spør deg selv: Ville jeg ha sagt dette til en venn som føler seg trist?
• Tillit. Ha tillit til deg selv og at du har en verdi, uansett! Det kan være vanskelig å ha tillit til andre, men det er litt lettere hvis du tør å stole på at du selv er bra nok som du er. Minn deg selv på at personen det gjelder, har valgt å være venn eller kjæreste med nettopp deg i utgangspunktet!
• Kommunikasjon og åpenhet. Hvis sjalusien gjelder noen du egentlig føler deg trygg på: Forsøk å snakke om det, og vær ærlig om hva du føler. Sjalusi kan være vanskelig å snakke om og litt flaut å “innrømme” for noen, men ofte kan det gjøre det litt bedre. Kanskje finner du ut at du ikke trenger å føle på sjalusi i det hele tatt?

Hvis du opplever at sjalusi ofte går ut over humøret ditt og ødelegger for vennskap- eller kjæresteforhold, kan det være fint å snakke med noen andre du stoler på. Det kan for eksempel være foreldre, andre voksne du stoler på, eller helsesykepleieren på skolen din.

Teksten ble publisert 9. mars 2023.

Mest sannsynlig vil vi alle oppleve kjærlighetssorg minst én gang i løpet av livet. Det kan oppstå når man opplever å bli avvist, mister, eller skiller lag med en betydningsfull person. Det kan føles forferdelig vondt og tungt. Kanskje føles det som om sorgen aldri vil ta slutt, eller som man aldri vil klare å elske igjen! Å se for seg en hverdag og en fremtid uten akkurat den personen kan virke helt fjernt. Kjærlighetssorg kan føles forskjellig fra person til person, og det er også normalt å kjenne seg tom og nummen. Det er vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan føles kjipe, men som er helt naturlige responser fra kroppen. De prøver å fortelle at forholdet var viktig og meningsfullt for oss, men at det nå er på tide å gå videre, om vi ønsker det eller ikke.

«Men dere var ikke sammen en gang?»

Sorgprosesser er forskjellige, akkurat som situasjonene som utløser kjærlighetssorgen. Mange opplever kjærlighetssorg over et kjæresteforhold som tok slutt. Men brudd mellom venner kan gjøre like vondt som å miste en kjæreste. Det er altså mulig og normalt å kjenne på kjærlighetssorg over andre personer og situasjoner. Som for eksempel over en god venn du vokste fra. Flere opplever også kjærlighetssorg over noen de ikke var sammen med, men som de brydde seg mye om. 

«Jeg kommer aldri til å komme meg videre»

Det er ingen tidsfrist for når kjærlighetssorgen vil begynne, føles lettere eller ta slutt. Det kan ta dager, uker, måneder eller år. Det er også vanlig å være i ubalanse og kjenne at det går opp og ned. Du kan ha det fint i perioder, og andre dager kan du kjenne litt ekstra på savnet eller komme over mange minner om bruddet. Uansett om det tar to dager eller to år, så vil det bli bedre med tiden! Det kan hjelpe å huske på at vi håndterer kjærlighetssorg forskjellig, og akseptere at sorgprosessen dermed vil ta den tiden den trenger.

«Vi passet kanskje ikke så godt sammen uansett»

Aksept, tålmodighet og egenomsorg er nøkkelord for å lette på kjærlighetssorgen. Du kan finne på noe hyggelig, eller snakke med noen du stoler på om det du føler. Hvis det er aktuelt kan du for eksempel skrive ned punkter på hvorfor det ble slutt. Det kan hjelpe å minne på hvorfor forholdet ikke fungerte, og gjøre det lettere å se fremover. Å fjerne påminnere om bruddet kan også være nyttig. Det finnes for eksempel en «slutt å få oppdateringer»-funksjon på Instagram. Ikke minst er det viktig å tillate seg selv å kjenne på følelsene som dukker opp. Kanskje du kan skrive ned tankene og følelsene? Slik kan du bearbeide kjærlighetssorgen litt og litt. Så lenge du gjør ting som du vet gjør godt for deg selv i lengden, finnes det nesten ingen feil måte å bearbeide et brudd på. Og med tiden vil det kjennes bedre, og ikke bare som at du overlevde kjærlighetssorgen. Kanskje er du også da blitt glad sammen med noen andre igjen? 

Teksten ble publisert 21. januar 2023.