Er du din egen verste kritiker?

“Du er håpløs! Hvorfor klarte du det ikke?! Alle andre får det jo til! Det kommer aldri til å gå bra!”

Dette er bare noen eksempler på hvordan kritisk selvsnakk kan være. Hvis du kjenner deg igjen i å snakke negativt til deg selv, er du absolutt ikke alene. Mange av oss har en indre kritiker som er streng, og som får oss til å tvile på oss selv, den vi er, og våre evner. Det kan gjøre oss lei oss, usikre og urolige, og gå ut over motivasjon og hva vi tør å utfordre oss på. Men kan vi gjøre noe med det? 

Hvor kommer den negative selvsnakken fra?

Livet svinger, og vi er ikke alltid like fornøyde med oss selv. Men for noen av oss får den indre kritikeren ekstra mye plass, og kan gjøre at vi får det ekstra kjipt i en periode. Det kan være mange årsaker til at den indre kritikeren blir veldig sterk. Måten vi snakker til oss selv kan påvirkes av hvem vi er, våre erfaringer og opplevelser. Kanskje har du veldig høye forventninger til hva du skal få til? Kanskje det føles skummelt å skulle prøve noe, og ikke få det til? Kanskje du har opplevd å få mye kritikk? Selv om det kanskje kan høres rart ut, kan den indre kritikeren være der for å hjelpe oss å prestere bedre, unngå feil eller beskytte oss mot noe vi synes er skummelt. Men så skjer ofte det motsatte; vi presterer dårligere eller blir mer urolige eller triste. Nettopp fordi denne indre selvsnakken kan påvirkes av erfaringer, er det også mulig å øve på å endre hvordan den påvirker oss! 

Hvordan gjenkjenne negativt selvsnakk og hva du kan gjøre:

1. Vær oppmerksom på hvordan du snakker til deg selv: legg merke til når den negative selvsnakken dukker opp og hvilke følelser du får av disse tankene. For eksempel: jeg tenker at jeg er dum hvis jeg ikke får så god karakter på en prøve som jeg hadde håpet. Når kritikeren sier “dum”, føler jeg meg dum, og blir skuffet, trist og litt sint. 
2. Husk at den indre kritikeren “bare” er tanker, og tanker er ikke fakta! Det kan være fint å minne seg selv på at alle tankene vi får i løpet av en dag er langt fra sannheten om hvordan verden er. 
3. Vær snill med deg selv! Husk at ingen er perfekte, og det er naturlig å gjøre feil. Et lurt triks kan være å tenke: hva ville jeg sagt til en venn i samme situasjon? Mest sannsynlig ville du ikke vært like streng med vennen din som hadde fått en dårlig karakter, og du hadde kanskje klart å se andre forklaringer enn at han eller hun er dum. 
4. Snakk med andre. Det er et gammelt ordtak som sier: “Delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halv sorg”. Ofte kan utfordringene våre være lettere å håndtere hvis vi deler dem med noen vi stoler på. Kanskje har du en venn som også er veldig selvkritisk, og dere kan hjelpe hverandre med å se mer positive sider av saken? Du kan også snakke med et familiemedlem, en voksen på skolen eller hjelpetelefoner/chat. 
5. Øv deg! Det høres kanskje litt teit ut, men hvis du er vant til å tenke veldig kritisk om deg selv, må man faktisk øve litt før man begynner å tenke mer positivt. Mange synes det kan være fint å si positive ting til seg selv i speilet eller skrive det ned på en lapp. Når du merker at du blir veldig selvkritisk, så prøv å stopp opp og tenk på hva du kan si til deg selv i stedet, og si det inne i deg! 

Og så er det viktig å huske på at vi alle er selvkritiske innimellom! Men hvis du merker at den indre kritikeren er veldig streng og det gjør at du ikke har det bra, er det lurt å gjøre noe med det. Tipsene over kan hjelpe deg til å endre noe av den negative selvkritikken. Hvis du ikke synes de hjelper, og selvkritikken blir veldig plagsom, kan det være lurt å få hjelp – enten ved å snakke med en voksen du stoler på eller ta kontakt med en av hjelpetjenestene for ungdom. 

Se oversikt over hjelpetjenester i Hjelpejunglen!

Referanser:

Salazar, D.M., Ruiz, F.J., Ramírez, E.S. et al. Acceptance and Commitment Therapy Focused on Repetitive Negative Thinking for Child Depression: A Randomized Multiple-Baseline Evaluation. Psychol Rec 70, 373–386 (2020). https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1007/s40732-019-00362-5

Cohen, S., & Wills, T. A. (1985). Stress, social support, and the buffering hypothesis.Psychological Bulletin, 98(2), 310–357. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1037/0033-2909.98.2.310

POFU-manualen