Undervisningshistorier

– Husker du noen POFU-undervisninger som gjorde spesielt inntrykk på deg? 

– Jeg husker kanskje best hvordan jeg i en pause overhørte noen av elevene snakke engasjert om temaene vi underviste i. Tror til og med en av de sa til de andre at hun hadde lyst til å bli psykolog. Eller så husker jeg godt hvordan en gutt i en undervisning ikke hadde noe positivt å si om seg selv. Han kunne virkelig ikke finne noe som helst han var god i eller noe som noen andre kunne like med ham. Det gjorde inntrykk på meg og viser hvordan noen barn og ungdommer kan ha det. (Mot slutten av undervisningen, i tråd med oppgaven, fant vi sammen frem til flere gode kvaliteter hos ham).

– Hva med en undervisning der du følte deg ekstra påkoblet klassen? 

– Hmm, det første som kommer til meg er en undervisning jeg hadde med en videregående-klasse. Det utviklet seg plutselig til en veldig interessant og lærerik dialog om ulike temaer som angår ungdom. Vi snakket om alkohol, kjønnsidealer og selvivaretagelse hvor ungdommene gjorde mest av snakkingen, mens jeg og min undervisningspartner styrte «debatten» og nyanserte. Det var veldig gøy, fordi vi fikk et lite innblikk i hvordan det er å være ungdom nå i dag.

– Kommer du på en gang elevene utfordret deg på noen måte? Hva skjedde, og hvordan løste du det? 

– Det har selvsagt vært noen urolige klasser og en gjenganger er for eksempel hvis noen elever under tipsstaffeten, hvor vi søker etter gode tips for å ivareta vår gode psykiske helse, skriver ned «å runke». Kanskje ment for å provosere, teste oss eller kanskje de genuint lurer? Null problem! Min løsning er jo da selvfølgelig å ta dette som et ekte godt tips, som det jo er! Vi vet allerede at onani er bra for vår fysiske og psykiske helse, og det er garantert flere av ungdommene som lurer på ting rundt dette temaet. Hvorfor ikke da benytte sjansen til å ta tipset på alvor. Enhver sjanse til å formidle psykologisk kunnskap må benyttes, hehe! 

– Hvordan føler du at du utviklet deg som underviser?

– I løpet av min tid som frivillig føler jeg at jeg har blitt veldig trygg i underviserrollen. Fra å være litt nervøs i mitt første undervisersemester, til mitt siste underviserår hvor jeg bare gledet meg til å starte undervisningen. Jeg føler også jeg bygget opp trygghet i min formidlingsevne slik at jeg i større grad kan tørre å stå overfor utfordringer i praksis eller i jobbsammenheng. Så det har jeg virkelig POFU å takke for!