Lene går første året på videregående. Hun har vokst opp med en far som i perioder har vært sykmeldt på grunn av rusproblemer, og derfor har moren alltid måttet ordne opp. Hun har to eldre søstre og en yngre bror, og disse har hun hatt et tett og nært forhold til hele livet. For ikke så veldig lenge siden mistet faren jobben, og Lene kan merke på foreldrene at de nå sliter med å få økonomien til å gå rundt. Hun har også merket at hun har hatt mye mindre energi enn før, og synes at «alt» er et tiltak å få gjennomført. Hun sliter med å sove, og kan bli liggende våken i mange timer. Hun føler seg ofte trist og nedfor. Noen dager føler hun seg helt flat, og andre dager blir hun veldig fort irritert, også på søsknene sine, noe som ikke har vært vanlig etter at de alle ble ungdommer. Dette gjør at hun føler seg som en slem og dårlig person. På skolen merker hun at hun har vanskelig for å konsentrere seg, og hun bruker lenger tid på leksene enn tidligere. Hun tar mindre initiativ til, og har mindre lyst til, å være med venninnene sine, og har i det siste fått høre at hun kan fremstå arrogant og sur. Den eneste hun føler hun kan snakke ordentlig med nå for tiden er kjæresten, som bor i en annen by. De ser hverandre bare i helgene, og Lene kvier seg derfor for å snakke for mye om hvordan hun har det, i frykt for å lage dårlig stemning når de først er sammen. Hun merker at det er lite som gjør henne glad for tiden, men det å være med kjæresten kan få henne til å føle seg bedre.
Forslag til mulige kjennetegn:
- Tap av energi
- Søvnvansker
- Lyst og initiativ
- Nedstemt
- Følelsesflat og irritert (endringer i stemningsleie)
- Oppfatter seg selv som dårlig (dårlig selvbilde)
- Konsentrasjonsvansker
- Tap av glede og interesse
- Dette er en endring fra tidligere og går utover funksjonsnivå og relasjoner
