Når problemene blir for store eller for mange

Hva kjennetegner psykiske plager?

Det er ikke noe fasitsvar på når det vi opplever går fra å være en hverdagslig svigning, til å handle om større psykiske plager. Men det finnes noen kjennetegn på psykiske plager, som vi kan se på nå: 

Ett kjennetegn er at du merker en endring i hvordan du har det. Endringene kan handle om både hvilke følelser du kjenner på, hva du gjør og hva du tenker på. Du kan for eksempel oppleve at ting som før gjorde at du ble glad, som å spille fotball, være med venner, spise god mat eller høre på fin musikk, ikke lenger gir glede. Det kan hende at situasjoner som før var helt vanlige, som for eksempel å gå på butikken, dra på skolen eller på trening plutselig gir en sterk følelse av frykt i hele kroppen. Eller du kan merke at du tenker mer på ting som er vanskelig, skummelt og vondt enn du gjorde før. 

Et annet kjennetegn er at endringen varer over tid, gjerne mer enn 2–4 uker. Hvis du har vonde følelser som er så intense at du ikke klarer å gjøre noen ting, eller tenker på å skade deg selv, er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg, selv om det ikke har gått 2–4 uker. 

Et tredje kjennetegn er at endringen går utover hvordan du fungerer i hverdagen. Dette kan være at du plutselig ikke klarer å komme deg på skolen eller på trening, eller at du ikke klarer å fungere ordentlig når du er der. 

Som du ser handler psykiske plager altså ikke om noe helt annet enn de hverdagslige utfordringene vi kan møte. Det handler heller om at utfordringene vi vanligvis møter blir mer intense, varer lenger og påvirker hvordan vi fungerer.

Har jeg en diagnose? 

Mange som har det vanskelig kan lure på om de har en diagnose. Noen er redd for å få en diagnose, mens andre synes det kan være lettende å finne ut av at vanskene de kjenner på har et navn. Det som er viktig å vite er at en diagnose kun er navn fagfolk har funnet på, for å beskrive det du opplever, slik at de kan snakke seg i mellom, og kanskje lettere gi deg informasjonen du trenger. Hvis du har en psykisk lidelse er det viktig å huske på at den bare sier noe om hva som er vanskelig for deg akkurat nå, og absolutt ikke alt om deg som person. Vi er mye mer enn hva vi plages med. De psykiske lidelsene som er mest vanlig blant ungdom er depresjon, angst og spiseforstyrrelser, i tillegg til posttraumatisk stresslidelse, som kan oppstå hvis man har vært utsatt for noe traumatisk.

Det kan være vanskelig å avgjøre om noen har en psykisk lidelse, derfor trengs det fagpersoner, vanligvis leger eller psykologer, for å vurdere det. Det som avgjør om legen eller psykologen gir deg en diagnose er som oftest hvor sterkt plaget du er, og hvor lenge plagene har vart. I tillegg vil hvilke typer plager du har avgjøre hvilken diagnose de vil sette, som for eksempel depresjon eller en type angstlidelse. 

Mange tror at psykiske lidelser varer hele livet – men det er ikke riktig. Psykiske lidelser sier bare noe om hvordan du har det akkurat nå, og kan bli helt borte.

Bør jeg oppsøke hjelp?

Alle kan trenge å ha noen å snakke med når man opplever noe vanskelig. Hvis du kjenner på at vonde og vanskelige følelser tar opp en stor del av livet er det viktig at du forteller noen andre om det, sånn at du slipper å kjenne på det alene og kan få hjelp til å få det bedre. Det beste er å si fra til noen voksne du stoler på, som for eksempel foreldre, lærer, helsesykepleier på skolen eller fastlege. Det finnes også mange anonyme hjelpetjenester for ungdom i Norge, der du kan prate med noen om det du tenker på. Nederst i denne artikkelen finner du en liste med ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du trenger å prate med noen.

Hvis man har det veldig vanskelig, kanskje er deprimert eller sliter med en spiseforstyrrelse, trenger man ofte å snakke med en fagperson, i tillegg til trygge voksne rundt seg. På samme måte som vi kan trenge behandling ved fysisk sykdom, kan vi trenge behandling når vi har en psykisk lidelse. Ved psykiske lidelser består behandlingen ofte ikke av medisiner, men for eksempel teknikker og øvelser psykologen kan hjelpe med for å få det bedre. Det finnes mange steder man kan få hjelp. Mange får hjelp hos det som heter barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), der de er spesialister på å hjelpe ungdom som har det vanskelig. Andre får hjelp av dyktige fagpersoner på helsestasjonen eller i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). 

Mange kan lure på om foreldrene får vite om det hvis man går til en lege eller psykolog, og som ungdom kan det ofte være veldig viktig at foreldre er involvert når man får hjelp. Er du over 16 år kan du faktisk oppsøke hjelp uten at foreldrene dine får vite det. Dersom du er yngre enn 16 år kan du også snakke med legen eller psykologen om at du gjerne vil dele noe med dem uten at foreldrene dine får vite det, og høre om dere kan lage en avtale om dette. 

Mange lurer på om problemene sine er store nok til å oppsøke hjelp. Det er ikke ditt ansvar å vite om de er store nok – du kan alltid oppsøke hjelp hvis du har behov for det. Du kan også oppsøke hjelp selv om du ikke vet helt hva du synes er vanskelig. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du vil snakke med noen: https://www.ung.no/hjelp/