Hva er prestasjonspress og hvor kommer det fra?

Det kan være vanskelig å definere nøyaktig hva prestasjonspress er. Hva som oppleves som prestasjonspress, varierer mye fra person til person. Det handler om en følelse av å måtte prestere eller gjøre det veldig bra i noe på grunn av dine egne eller andres forventninger, som venner, lærere eller familie. Ofte kan det også komme sammen med andre følelser, som å være stresset eller en følelse av å ikke være bra nok. Noen ganger kan prestasjonspresset oppstå fordi man tror at andre har disse forventningene til deg, selv om de kanskje ikke egentlig har det. 

Prestasjonspress i skolen 

Hvor kjenner du mest på prestasjonspress? For mange ungdommer er skolen et sted hvor de opplever prestasjonspress og føler på forventninger om å måtte gjøre det bra. Hvis du for eksempel går i en klasse hvor de fleste er opptatt av og snakker om karakterer, så kan det påvirke dine forventninger til deg selv, og du kan føle et press om at du også må få gode karakterer. Det kan være en god ting, fordi du blir motivert til å jobbe litt ekstra hardt for å få et godt resultat på en prøve. Men det kan også bli for mye av det gode. En norsk studie har vist at godt over halvparten av jenter på videregående skole kjenner på et stort press om å gjøre det bedre på skolen, mens det gjaldt for litt under halvparten av guttene. For mye prestasjonspress kan gå ut over hvordan du har det. De som opplever mest prestasjonspress på skolen kan føle seg mer nedstemt og slitne enn de som opplever mindre prestasjonspress. 

Stress og prestasjonspress

Prestasjonspress og stress henger tett sammen, for eksempel kan et ønske eller forventning om å prestere på skolen gjøre deg stresset. Stress er en helt normal og viktig respons vi mennesker har i møte med utfordrende hendelser, og er faktisk helt sentralt for at vi som menneskeart har overlevd! Ofte tenker vi på stress som noe som er dårlig for oss, men stress kan være både positivt og negativt. Positiv stress kan hjelpe deg til å være mer fokusert og konsentrert sånn at du får gjort de tingene du må gjøre. Et eksempel er å øve før en viktig prøve på skolen, eller hvis du skal gjøre noe nytt du aldri har prøvd før. Når oppgavene du skal gjøre føles for store eller at du ikke mestrer dem, da kan det føles som om stresset tar overhånd. Du kan føle at du ikke har kontroll over det som skjer, og du kan kjenne det både i hodet og kroppen. Kanskje blir du ukonsentrert, trist, eller sliter med å sove. Noen får vondt i magen, mens andre kjenner på en indre uro eller at hodet fylles med bekymring. Som nevnt er dette helt vanlige reaksjoner, og alle mennesker kjenner på både positivt og negativt stress i livet. Det er først hvis det negative stresset varer over veldig lang tid at det kan bli uheldig for oss.

Fem tips for å håndtere og redusere prestasjonspress 

Det er ikke farlig å kjenne på stress eller prestasjonspress, men hvis du opplever at “nå er det litt for mye”, så har vi samlet noen tips som kanskje kan gjøre det lettere å håndtere presset: 

• Snakk med en venn! (Eller en annen person du stoler på). Når du deler tanker, følelser og bekymringer med andre kan det gjøre at du føler deg mindre alene om det som plager deg, og det kan redusere stress. Kanskje vennen din også føler på prestasjonspress, og da kan det være godt å snakke om dette sammen. Når man snakker med andre kan det også være lettere å se at det man er stresset for kanskje ikke er det viktigste i verden, og at man sammen kan fokusere på andre ting du er god på eller dine gode egenskaper som ikke har noe med oppgaven å gjøre. 
• Be om hjelp! I tillegg til å dele det man synes er vanskelig, kan det hjelpe å spørre noen om hjelp. Det kan føles sårt å be om hjelp, men det kan ofte være lettere å håndtere vanskelige oppgaver når man er flere sammen. For eks
• Pust dypt! Hvis du er stresset eller nervøs på grunn av en prøve, konkurranse eller presentasjon, kan du teste ut denne pusteøvelsen: pust dypt og rolig inn i cirka 4 sekunder, hold pusten cirka 4 sekunder, pust rolig ut i cirka 4 sekunder, og hold pusten cirka 4 sekunder, før du puster rolig inn igjen. Gjenta dette noen ganger. Du kan tenke at du skal puste inn, holde pusten, og puste ut cirka like mange sekunder, ofte kan det hjelpe å telle rolig inni seg. Det er ingen måte å gjøre det feil på, så her er det bare å prøve seg litt frem! Ved å fokusere på pusten og puste rolig får du kroppen til å slappe av og det fysiologiske stressnivået senkes helt automatisk. Kanskje du opplever at du blir roligere og klarer å tenke klarere. Mange kjente personer som artister og idrettsutøvere bruker faktisk pusteøvelser aktivt før de skal prestere! 
• Demp varslinger! Vi mennesker sammenligner oss ofte med andre rundt oss, og med sosiale medier kan vi gjøre det hele døgnet og med alt fra klassekamerater til kjendiser. Det er helt vanlig å sammenligne seg, og det trenger ikke være noe negativt, men noen kan oppleve at det bidrar til mer prestasjonspress. Hvis du merker at du ofte sammenligner deg med venner eller folk du følger på sosiale medier, og det gjør at du føler deg dårlig, trist eller stressa, kan det være en ide å prøve å gjøre noe med det. Det er ikke bare-bare å bestemme seg for å slutte å sammenligne seg med andre, men mange synes det hjelper å dempe varslinger fra de personene det gjelder på sosiale medier, eller eventuelt slutte å følge dem helt. Når man ikke hele tiden får påminnelser i feeden, kan det bli lettere å ta pauser fra sammenligningen. 
• Gjør noe du liker! Koble av med noe du liker å gjøre som får deg til å tenke på noe annet og senke skuldrene. Det kan være trening, strikking, være med venner eller game. Tenk på det som “ditt friminutt” i hverdagen.

Teksten ble publisert 23. april 2023.

Misunnelse: Urettferdig! Jeg vil ha det DU har!

Sjalusi og misunnelse er to følelser som det er vanlig å forveksle. Begge følelsene kan vekke en rettferdighetssans i oss – kanskje oppleves det urettferdig at vennen din har fått den nyeste iPhonen, eller at den du er forelsket i liker en annen. Å misunne noen kan handle om at du ønsker noe de har. Se for deg at du fikk en dårlig karakter på en prøve, selv om du la ned mange timers arbeid for å få en god karakter. Så oppdager du at den i klassen som kanskje legger ned minst innsats i faget, har fått bedre karakter enn deg. Det oppleves urettferdig og du synes det er vanskelig å unne hen den gode karakteren. Vi kan også kjenne på misunnelse for mer enn karakterer og gjenstander. Kanskje kjenner du på en misunnelse over at noen har flere venner, eller at noen oftere gjør morsomme ting sammen med familien sin? Selv om misunnelse kanskje ikke er en særlig konstruktiv eller behagelig følelse, er det helt normalt å kjenne på for oss alle!

Sjalusi: Er du i ferd med å bytte meg ut? Er jeg ikke bra nok?

Mange vil kanskje se på sjalusi som storebroren til misunnelse – den stikker ofte litt dypere og kan også føles mer vond og skamfull. Da kan det være lurt å huske at sjalusi faktisk har en funksjon for oss mennesker. Følelser generelt kan sees på som signaler på ulike behov vi har i ulike situasjoner. Sjalusifølelsen kan handle om at du er redd for å bli forlatt, som igjen stammer fra et behov vi alle har – behovet for nærhet og aksept fra andre. Kanskje opplever du at bestevennen din henger mer og mer med en annen, og du er redd for å bli byttet ut? Sjalusi er en følelse som ofte dukker opp i situasjoner hvor vi føler at posisjonen vår i et forhold er truet, og det kan oppstå i alle relasjoner – alt fra vennskap, til familie til parforhold. Dermed er sjalusi også en fin påminnelse om at du har mennesker i livet ditt som betyr noe for deg! Sjalusi er veldig normalt å kjenne på, og oppleves ofte ulikt for ulike mennesker. Noen kan bli triste og trekke seg unna, mens andre kan reagere med sinne. Begge deler, og alt imellom, er helt normalt. Men det er viktig å huske at det er forskjell på det vi føler inni oss, og det vi uttrykker eller gjør. Husk at uansett hvordan man reagerer på sjalusi, er det viktig å vise hensyn overfor den personen det gjelder!

Fantasien har ingen grenser – på godt og vondt

Selv om det ikke er farlig å kjenne på sjalusi, er det en følelse som kan oppleves både stygg og vond, og den kan også være vanskelig for de rundt deg å forholde seg til. Den kan gi deg klump i magen, det kan prikke under huden og du kan boble av sinne. Sjalusien kan få oss til å tvile på vår egen verdi og føre til mange destruktive tanker og spørsmål om oss selv. “Er jeg ikke bra nok for hen? Hva om hen synes at noen andre er penere eller smartere enn meg? Kanskje jeg egentlig ikke er så morsom som jeg trodde? Tenk om om hen er utro mot meg akkurat nå!”. Dette er eksempler på tanker som ofte gjør vondt verre. Når man befinner seg i en slik spiral av vonde tanker, er det viktig å huske på at tanker ikke alltid er sanne. Fantasien vår har ingen grenser, og den er ofte verre enn virkeligheten!

Her er noen tips til hva du kan gjøre når du føler deg helt grønn av sjalusi:

• Gjenkjenn sjalusien. Noen ganger kan sjalusi komme frem som sinne eller andre følelser, og da kan det være vanskelig for både deg selv og de rundt deg å forstå deg. Undersøk hvor sjalusien kommer fra. Hva er det som gjør deg utrygg eller usikker? Når du har forstått litt mer av hva følelsen prøver å fortelle deg om dine behov, kan du finne ut hva du trenger for å få det bedre.
• Gjenkjenn den vonde tankespiralen. Når vi kjenner på sjalusi er det fort gjort å tenke vonde tanker om seg selv og andre, og da kan følelsen av sjalusi også bli enda verre. Prøv å gjenkjenne tankene dine og spør deg selv: Ville jeg ha sagt dette til en venn som føler seg trist?
• Tillit. Ha tillit til deg selv og at du har en verdi, uansett! Det kan være vanskelig å ha tillit til andre, men det er litt lettere hvis du tør å stole på at du selv er bra nok som du er. Minn deg selv på at personen det gjelder, har valgt å være venn eller kjæreste med nettopp deg i utgangspunktet!
• Kommunikasjon og åpenhet. Hvis sjalusien gjelder noen du egentlig føler deg trygg på: Forsøk å snakke om det, og vær ærlig om hva du føler. Sjalusi kan være vanskelig å snakke om og litt flaut å “innrømme” for noen, men ofte kan det gjøre det litt bedre. Kanskje finner du ut at du ikke trenger å føle på sjalusi i det hele tatt?

Hvis du opplever at sjalusi ofte går ut over humøret ditt og ødelegger for vennskap- eller kjæresteforhold, kan det være fint å snakke med noen andre du stoler på. Det kan for eksempel være foreldre, andre voksne du stoler på, eller helsesykepleieren på skolen din.

Teksten ble publisert 9. mars 2023.

Mest sannsynlig vil vi alle oppleve kjærlighetssorg minst én gang i løpet av livet. Det kan oppstå når man opplever å bli avvist, mister, eller skiller lag med en betydningsfull person. Det kan føles forferdelig vondt og tungt. Kanskje føles det som om sorgen aldri vil ta slutt, eller som man aldri vil klare å elske igjen! Å se for seg en hverdag og en fremtid uten akkurat den personen kan virke helt fjernt. Kjærlighetssorg kan føles forskjellig fra person til person, og det er også normalt å kjenne seg tom og nummen. Det er vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan føles kjipe, men som er helt naturlige responser fra kroppen. De prøver å fortelle at forholdet var viktig og meningsfullt for oss, men at det nå er på tide å gå videre, om vi ønsker det eller ikke.

«Men dere var ikke sammen en gang?»

Sorgprosesser er forskjellige, akkurat som situasjonene som utløser kjærlighetssorgen. Mange opplever kjærlighetssorg over et kjæresteforhold som tok slutt. Men brudd mellom venner kan gjøre like vondt som å miste en kjæreste. Det er altså mulig og normalt å kjenne på kjærlighetssorg over andre personer og situasjoner. Som for eksempel over en god venn du vokste fra. Flere opplever også kjærlighetssorg over noen de ikke var sammen med, men som de brydde seg mye om. 

«Jeg kommer aldri til å komme meg videre»

Det er ingen tidsfrist for når kjærlighetssorgen vil begynne, føles lettere eller ta slutt. Det kan ta dager, uker, måneder eller år. Det er også vanlig å være i ubalanse og kjenne at det går opp og ned. Du kan ha det fint i perioder, og andre dager kan du kjenne litt ekstra på savnet eller komme over mange minner om bruddet. Uansett om det tar to dager eller to år, så vil det bli bedre med tiden! Det kan hjelpe å huske på at vi håndterer kjærlighetssorg forskjellig, og akseptere at sorgprosessen dermed vil ta den tiden den trenger.

«Vi passet kanskje ikke så godt sammen uansett»

Aksept, tålmodighet og egenomsorg er nøkkelord for å lette på kjærlighetssorgen. Du kan finne på noe hyggelig, eller snakke med noen du stoler på om det du føler. Hvis det er aktuelt kan du for eksempel skrive ned punkter på hvorfor det ble slutt. Det kan hjelpe å minne på hvorfor forholdet ikke fungerte, og gjøre det lettere å se fremover. Å fjerne påminnere om bruddet kan også være nyttig. Det finnes for eksempel en «slutt å få oppdateringer»-funksjon på Instagram. Ikke minst er det viktig å tillate seg selv å kjenne på følelsene som dukker opp. Kanskje du kan skrive ned tankene og følelsene? Slik kan du bearbeide kjærlighetssorgen litt og litt. Så lenge du gjør ting som du vet gjør godt for deg selv i lengden, finnes det nesten ingen feil måte å bearbeide et brudd på. Og med tiden vil det kjennes bedre, og ikke bare som at du overlevde kjærlighetssorgen. Kanskje er du også da blitt glad sammen med noen andre igjen? 

Teksten ble publisert 21. januar 2023.

Du sitter og scroller på TikTok. Plutselig har det gått to timer, og dermed rekker du ikke å gjøre ferdig leksene i kveld. Men så har du kanskje til gjengjeld vært kreativ, laget en morsom video, delt den med vennene dine, og fått en ganske god følelse i tillegg. Det er mange som liker sosiale medier nettopp fordi man kan være kreativ og lage innhold. Andre liker at det er sosialt, og at man både kan holde kontakten med venner, og også bli kjent med nye mennesker. Som du sikkert vet finnes det en hel haug ulike sosiale apper og nettsider, og hele 9 av 10 unge mellom 9–18 år bruker sosiale medier! 

Så, hva er egentlig problemet?

De som lager sosiale medier tjener penger på at du bruker akkurat deres app så mye som mulig. Det høres kanskje ikke så rart ut, men visste du at de derfor har ulike triks de bruker for å få deg til å bli lengst mulig på akkurat deres app eller nettside? Blant annet viser de deg gjerne videoer, bilder og nettsider som de tror du vil like, og gir deg varslinger når noen liker eller kommenterer noe du har lagt ut. Det gjør at hjernen din “belønner deg” ved å produsere lykkehormoner, noe den også gjør når du for eksempel fullfører en oppgave på skolen eller scorer mål på fotballbanen. 

Det føles nemlig også som en belønning når noen ser, liker eller kommenterer et bilde av oss, eller noe vi har laget. Og den følelsen er det veldig lett å bli avhengig av! Så da bruker vi gjerne litt mer tid på akkurat den appen som ga oss den følelsen sist, og tar kanskje mobilen opp av lomma mange ganger på kort tid, i jakt på belønning. Dette skjer med veldig mange av oss, og det er faktisk fordi hjernen vår da har utviklet en avhengighet.

Da bruker vi mye mer tid på sosiale medier enn hva vi skulle ønske, og det kan være dårlig for den psykiske helsen vår. Men hvorfor er det egentlig så dårlig? Og hva kan du gjøre med det? Under får du både noen svar på hvorfor, og tips til hva du kan gjøre. 

Det er sent og du har skole i morgen, men du får ikke sove. Å telle sauer hjelper ikke. Du tar frem mobilen og scroller litt. Eller kanskje du ligger og gruer deg til fremføringen du skal holde. Når du våkner neste morgen føles kroppen tung og du sliter med å konsentrere deg i timen. Dette er helt vanlig, og noe mange ungdommer kjenner seg igjen i. Men hvorfor blir vi egentlig så slitne og ukonsentrerte etter en dårlig natts søvn? Hva kan være grunnen til at vi noen ganger ikke får sove? Og hva kan vi gjøre for å få bedre søvn?