pofu.no

En ideell stiftelse som arbeider for økt kunnskap om psykisk helse blant ungeettsted

Ressurser for elever

Glede

Glede

Vi har mange forskjellige følelser. Følelsene sier noe om hvordan vi har det og hva vi trenger. Én av  følelse vi har er glede. Du har kanskje gledet deg til å møte en venn, eller nesten ikke fått sove fordi du gleder deg til noe som skal skje neste dag? Eller kanskje du har opplevd å ha det så gøy og kjenne på så mye glede at tiden bare flyr forbi? Vi kjenner ofte på glede når vi opplever noe som er bra, men vi kan også kjenne på glede når noen rundt oss ser våre behov og gir oss det vi trenger, for eksempel hvis du er lei deg og en venn lytter og gir deg trøst. Men hva er det egentlig denne gledelsesfølelsen forteller oss, og hvordan kjenner man at man er glad?

Hvordan kjennes glede i kroppen? 

Som med alle andre følelser er det ingen fasit for hvordan glede kjennes i kroppen, men det er som regel en følelse som gjør at vi kjenner oss vel. Ulike mennesker kan oppleve glede på ulike måter, og én person kan også føle på glede på ulike måter i forskjellige situasjoner og tider. Glede kan for eksempel gi oss mye energi og en følelse av at det bobler i kroppen, eller det kan gjøre at kroppen føles varm, lett og avslappet. Vi kan se at andre er glade ved at de smiler, eller har et aktivt og energisk kroppsspråk.

Hva forteller glede oss? 

Å kjenne på glede er en måte kroppen forteller oss at vi har fått dekket et behov, og at vi gjør noe vi har lyst til eller godt av. Siden glede i de fleste sammenhenger er en følelse vi mennesker liker å kjenne på, vil følelsen føre til at vi fortsetter å gjøre ting som gjør oss glad. Hvis du for eksempel kjenner på glede når du ser en god film med en venn, vil det føre til at du har lyst til å se en film med en god venn senere også.

Å kjenne på lite glede 

Vi ønsker gjerne å gjøre mer av det som gleder oss, men vi kan ha perioder der vi ikke kjenner på like mye glede som vi har gjort før – og det er helt normalt at det går opp og ned. Det er også sunt å kjenne på andre følelser som tristhet, skam eller sinne i blant.

Hvis vi er mye lei oss eller har perioder hvor vi har mye å gjøre, kan det være viktig å ta et skritt tilbake og tenke på hvilke ting som gir oss glede, for å ikke glemme å gjøre disse tingene. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette opp en liste over ting vi gjør, og bli bevisst på hva vi gjør som gir oss glede, og hva som tapper oss og gjør oss slitne. Ja, kanskje kan du alt nå tenke over hva som gir deg glede i hverdagen?

Teksten ble publisert 2. mai 2022. 

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Følelsene er helt nødvendige for oss og er noe alle har. De gir oss beskjeder som er viktige for å vite hva vi trenger. 

Noen ganger er følelsene sterke, og andre ganger tar de veldig liten plass.

Vi har utrolig mange forskjellige følelser. Forskere flest er enige om noen grunnfølelser:

  • glede
  • sinne
  • tristhet
  • frykt
  • skyld
  • skam
  • interesse

Du har kanskje kjent på flere følelser enn disse? For eksempel sjalusi, irritasjon eller forelskelse? Grunnfølelsene er bare det som ligger i bunnen.

Hvis du sammenligner farger og følelser kan du forstå dette bedre: På samme måte som man for eksempel blander gul og blå for å få grønn, kan man blande sinne, frykt og tristhet for å få sjalusi. Det finnes altså uendelig med blandinger og nyanser av følelser.

Plagsomme, men til hjelp

Følelser kan være plagsomme, men følelser er der faktisk for å hjelpe oss. De har sørget for at mennesket har overlevd. Hva var det som gjorde at forfedrene våre løp for livet fra farlige rovdyr? Jo, det var følelsen av frykt!

Følelser har altså vært med oss helt fra vi oppstod som art, og uten dem hadde nok ikke mennesker eksistert i dag.

Hvorfor bør vi lytte til følelsene våre?

Ja, så hva menes egentlig med at følelser er der for å hjelpe oss? Du er nok ikke alene om du iblant kjenner at det hadde vært godt å slippe unna følelsene dine. Det kan ofte kjennes som at de forstyrrer deg i hverdagen. Og det er akkurat det de gjør, følelsene kommer nemlig med viktige beskjeder til deg, mer eller mindre hele tiden.

Blir du i godt humør av å være sammen med en person du liker? Det er kroppens måte å fortelle deg at dette er noe du bør gjøre mer av. Blir du sint når venninna di kysser eksen din? Da prøver kroppen å fortelle deg at hun har tråkket over en grense for hva som er greit for deg.

Følelsene er som et kompass

Det er ikke alltid like enkelt å være bevisst på følelsene sine. Men da kan det være lurt å øve litt på dette. Det er nemlig sånn at følelsene prøver å fortelle oss hva vi trenger, og hva vi bør unngå, for å ha det bra. Du kan se for deg følelsene som et kompass, som gir deg riktig retning i jungelen av valg du står overfor i hverdagen.

Hva skjer hvis du skjuler følelser?

Hvis vi over lang tid prøver å skjule hva vi føler, for både oss selv og andre, lar vi følelsen vokse seg større og større. Det blir litt som med en veps; jo mer du prøver å få den til å forsvinne ved å vifte den unna, desto mer hissig og plagsom blir den.

Når følelser får vokse seg store kan de bli tunge å bære på alene. Da er det viktig å prøve og snakke med noen om hvordan man har det.

Det er ikke så lett å vite akkurat hva vi føler eller hvorfor – dette trenger vi ofte hjelp av andre til å finne ut. Ved å prøve å sette ord på hva du kjenner på, kan du også gi andre mulighet til å hjelpe deg.

Hvor sitter følelsene?

Følelsene våre kommer fra et sted langt inne i hjernen som kalles det limbiske system. Den eldste delen av dette systemet har vi faktisk felles med andre dyr, som for eksempel hunder. Alle har vel opplevd en logrende, glad hund? Eller en hund som bjeffer fordi den er sint?

Det limbiske system kan vi kalle “følelsessenteret”, og det er der følelsene våre blir styrt fra.

Nærhet mellom følelser og hukommelse

«Følelsessenteret» ligger rett ved hukommelsessenteret vårt, og forskning har vist at man lettere kommer på ting som stemmer overens med humøret. Du har sikkert opplevde å lettere komme på noe dumt som har hendt når du er i dårlig humør?

Det er rett og slett de to systemene som virker inn på hverandre, og gjør at det er kortere vei til de triste minnene og assosiasjonene når man er lei seg. På samme måte kan det gå andre veien, altså at du kommer på flere fine opplevelser når du allerede er i godt humør.

Følelsene og kroppen

Følelsene blir styrt fra hjernen, men de kan kjennes i hele kroppen. Du kjenner kanskje en klump i magen når du er lei deg, eller en uro i hele kroppen når du er redd? Eller en god og varm følelse i magen når du er glad? Kanskje du blir svett i hendene og skjelven når du er nervøs?

Det er mange forskjellige måter å kjenne følelsene i kroppen. Hvordan du kjenner igjen en viss følelse kan være ganske annerledes hos deg enn hos vennen din.

Følelsene kjennes altså i kroppen, og de kan også vises gjennom både ansiktsuttrykk og kroppsspråket vårt. Dette er en av måtene vi kommuniserer til andre mennesker hvordan vi har det.

Du har også sikkert kjent at hvis du gjør noe med kroppen, så kan det gjøre at du føler deg bedre, som å jogge en tur. Motsatt kan det å ikke gjøre noe som er bra for kroppen også gjøre at du føler deg dårligere, som å bare bli liggende i senga.

Tre tips til å bli bedre kjent med følelsene dine

  • Prøv å legge merke til når en følelse dukker opp i deg. Hva kjenner du i kroppen da?
  • Øv på å sette navn på følelsen. Er du irritert? Eller kanskje redd?
  • Snakk med en venn eller en voksen om hvordan du har det.

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Når problemene blir for store eller for mange

Når problemene blir for store eller for mange

Livet kan være vanskelig. Det er noe vi alle erfarer fra tid til annen. Kanskje kjæresten din slår opp, kanskje du krangler med foreldrene dine eller en god venn, kanskje du får en dårlig karakter på skolen eller kanskje du bare har en litt dårlig dag uten å vite helt hvorfor. Det er helt normalt – livet svinger opp og ned. Men noen ganger kan de vonde følelsene ta overhånd, og bli større enn de hverdagslige svingningene som livet innebærer. Vi skal nå se litt på hva som kan skille psykiske plager fra de mer hverdagslige svingningene.

Hva kjennetegner psykiske plager?

Det er ikke noe fasitsvar på når det vi opplever går fra å være en hverdagslig svigning, til å handle om større psykiske plager. Men det finnes noen kjennetegn på psykiske plager, som vi kan se på nå: 

Ett kjennetegn er at du merker en endring i hvordan du har det. Endringene kan handle om både hvilke følelser du kjenner på, hva du gjør og hva du tenker på. Du kan for eksempel oppleve at ting som før gjorde at du ble glad, som å spille fotball, være med venner, spise god mat eller høre på fin musikk, ikke lenger gir glede. Det kan hende at situasjoner som før var helt vanlige, som for eksempel å gå på butikken, dra på skolen eller på trening plutselig gir en sterk følelse av frykt i hele kroppen. Eller du kan merke at du tenker mer på ting som er vanskelig, skummelt og vondt enn du gjorde før. 

Et annet kjennetegn er at endringen varer over tid, gjerne mer enn 2–4 uker. Hvis du har vonde følelser som er så intense at du ikke klarer å gjøre noen ting, eller tenker på å skade deg selv, er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg, selv om det ikke har gått 2–4 uker. 

Et tredje kjennetegn er at endringen går utover hvordan du fungerer i hverdagen. Dette kan være at du plutselig ikke klarer å komme deg på skolen eller på trening, eller at du ikke klarer å fungere ordentlig når du er der. 

Som du ser handler psykiske plager altså ikke om noe helt annet enn de hverdagslige utfordringene vi kan møte. Det handler heller om at utfordringene vi vanligvis møter blir mer intense, varer lenger og påvirker hvordan vi fungerer.

Har jeg en diagnose? 

Mange som har det vanskelig kan lure på om de har en diagnose. Noen er redd for å få en diagnose, mens andre synes det kan være lettende å finne ut av at vanskene de kjenner på har et navn. Det som er viktig å vite er at en diagnose kun er navn fagfolk har funnet på, for å beskrive det du opplever, slik at de kan snakke seg i mellom, og kanskje lettere gi deg informasjonen du trenger. Hvis du har en psykisk lidelse er det viktig å huske på at den bare sier noe om hva som er vanskelig for deg akkurat nå, og absolutt ikke alt om deg som person. Vi er mye mer enn hva vi plages med. De psykiske lidelsene som er mest vanlig blant ungdom er depresjon, angst og spiseforstyrrelser, i tillegg til posttraumatisk stresslidelse, som kan oppstå hvis man har vært utsatt for noe traumatisk.

Det kan være vanskelig å avgjøre om noen har en psykisk lidelse, derfor trengs det fagpersoner, vanligvis leger eller psykologer, for å vurdere det. Det som avgjør om legen eller psykologen gir deg en diagnose er som oftest hvor sterkt plaget du er, og hvor lenge plagene har vart. I tillegg vil hvilke typer plager du har avgjøre hvilken diagnose de vil sette, som for eksempel depresjon eller en type angstlidelse. 

Mange tror at psykiske lidelser varer hele livet – men det er ikke riktig. Psykiske lidelser sier bare noe om hvordan du har det akkurat nå, og kan bli helt borte.

Bør jeg oppsøke hjelp?

Alle kan trenge å ha noen å snakke med når man opplever noe vanskelig. Hvis du kjenner på at vonde og vanskelige følelser tar opp en stor del av livet er det viktig at du forteller noen andre om det, sånn at du slipper å kjenne på det alene og kan få hjelp til å få det bedre. Det beste er å si fra til noen voksne du stoler på, som for eksempel foreldre, lærer, helsesykepleier på skolen eller fastlege. Det finnes også mange anonyme hjelpetjenester for ungdom i Norge, der du kan prate med noen om det du tenker på. Nederst i denne artikkelen finner du en liste med ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du trenger å prate med noen.

Hvis man har det veldig vanskelig, kanskje er deprimert eller sliter med en spiseforstyrrelse, trenger man ofte å snakke med en fagperson, i tillegg til trygge voksne rundt seg. På samme måte som vi kan trenge behandling ved fysisk sykdom, kan vi trenge behandling når vi har en psykisk lidelse. Ved psykiske lidelser består behandlingen ofte ikke av medisiner, men for eksempel teknikker og øvelser psykologen kan hjelpe med for å få det bedre. Det finnes mange steder man kan få hjelp. Mange får hjelp hos det som heter barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), der de er spesialister på å hjelpe ungdom som har det vanskelig. Andre får hjelp av dyktige fagpersoner på helsestasjonen eller i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). 

Mange kan lure på om foreldrene får vite om det hvis man går til en lege eller psykolog, og som ungdom kan det ofte være veldig viktig at foreldre er involvert når man får hjelp. Er du over 16 år kan du faktisk oppsøke hjelp uten at foreldrene dine får vite det. Dersom du er yngre enn 16 år kan du også snakke med legen eller psykologen om at du gjerne vil dele noe med dem uten at foreldrene dine får vite det, og høre om dere kan lage en avtale om dette. 

Mange lurer på om problemene sine er store nok til å oppsøke hjelp. Det er ikke ditt ansvar å vite om de er store nok – du kan alltid oppsøke hjelp hvis du har behov for det. Du kan også oppsøke hjelp selv om du ikke vet helt hva du synes er vanskelig. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du vil snakke med noen: https://www.ung.no/hjelp/

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Kilder

https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/oppvekst/helse/psykisk_helse/#heading7363

https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2020/06/psykisk-helse-hos-ungdom-under-covid-19

Vollestad, V. (2020). Hva er greia med meg – og deg og alle andre: en håndbok i psykisk helse. Gyldendal

Gjør det lettere for andre å hjelpe deg

Gjør det lettere for andre å hjelpe deg

I POFU-undervisningen lærer elevene at alle følelser kan gi viktig informasjon til oss selv og de rundt oss om hva vi trenger. I samarbeid med Ung.no har vi laget en video som viser hvor slitsomt det kan være å ikke la andre få slippe inn:

 

Verdensdagen for psykisk helse 2020: «spør mer»

Verdensdagen for psykisk helse 2020: «spør mer»

10. Oktober er en viktig merkedag, da det er “Verdensdagen for psykisk helse”.
Tema for året er “spør mer”. Verdensdagen for psykisk helse har som mål å bidra til at flere ivaretar sin psykiske helse. Kampanjen ønsker i år å sette fokus på hvordan det å vise
interesse og være nysgjerrige overfor andre mennesker kan ha positiv effekt på vår psykiske helse. I POFU ønsker vi å formidle at alle har en psykisk helse, i likhet med vår fysiske helse.
Det å ha det vanskelig i perioder av livet er helt normalt, og det er viktig å vite hva vi kan gjøre i hverdagen for å ivareta vår egen og andres psykiske helse.

God psykisk helse starter ofte med gode relasjoner. Forskning viser at det å knytte bånd til andre er viktig for oss. Mennesker er hypersosiale dyr, og vi har et behov for å føle oss som en del av et fellesskap. Gode relasjoner til andre er noe som bygges over tid. Det handler om å vise åpenhet, respekt og nysgjerrighet, og interesse overfor hverandre.

Det er derimot ikke alltid like lett å knytte bånd til andre. For noen kan dette kanskje være utfordrende i perioder. Dette kan kanskje kjennes ekstra vanskelig nå som hverdagen er annerledes enn den pleier. Vi i POFU har skrevet litt om akkurat dette temaet tidligere, som du kan lese om i artikkelen “å knytte bånd under en pandemi”.

Gode relasjoner kan være godt å ha når vi møter på ulike utfordringer gjennom livet. I noen tilfeller vil vi møte på utfordringer vi ikke helt er i stand til å takle på egenhånd. Da kan det være lett å føle seg litt alene. Det er også vanlig at man har lettere for å trekke seg tilbake – selv om det kanskjer er nå man har ekstra behov for å ha noen rundt seg som viser at de bryr seg. Årets kampanje om å spørre mer ønsker å sette fokus på nettopp dette. Når vi viser genuin interesse og er nysgjerrig overfor hvordan andre har det, bidrar man til at de føler seg sett og ivaretatt.  

 

“Alle har behov for å bli sett. Det å bli sett gir en følelse av å høre til og være viktig. Tilhørighet er grunnleggende for god psykisk helse”. 

 

Noen ganger har en kanskje ikke så mye på hjertet, mens andre ganger kan vi ha et større behov for at noen lytter til det vi går og tenker eller føler på. Det kan være å drøfte et dilemma eller en vanskelig situasjon en står i, eller dele små gleder i hverdagen.

Det bør også rettes fokus mot at det kan være vanskelig å være den som spør. Det kan være vanskelig å vite hva du skal gjøre. Noen ganger vil en kanskje kunne oppleve at en selv blir trist eller syns det er ubehagelig, og det kan bli slitsomt og tungt å gå med alene. Det å sette grenser når man har en venn eller noen i familien som som har det vanskelig er også en måte å ivareta egen psykisk helse. Prøv å tenke over og spør deg selv hvordan du blir påvirket av de rundt deg. Det er derimot ikke alltid like lett å vite hvor en slik grense går. En måte du da kan hjelpe på er ved å anbefale de rundt deg å søke hjelp hos noen med faglig kompetanse. Det er altså viktig å vise at vi bryr oss om andre, men det er like viktig å sette en grense for seg selv når det blir for mye. 

Alle har en psykisk helse og behov for å ha gode relasjoner rundt seg. Det hjelper oss å takle livets utfordringer og dele gledene vi opplever i livet. Det å spørre mer om hvordan andre har det kan ha en positiv innvirkning på både deg selv og andre, og ha større effekt enn du kanskje selv tror. Så med fokus på årets tema ønsker vi å oppfordre til å spørre de rundt deg hvordan det går, hva de holder på med eller om de har noe på hjertet. Det trenger ikke alltid være en dyp og lang samtale. Noen ganger er det nok å småsnakke litt med sidemann i skolen, eller en som står i kø sammen med deg i kassa på matbutikken. Vi har alle et behov for å bli sett og å føle på tilhørighet, noe vi alle kan bidra til. Første steg kan være å spørre mer om hvordan andre har det.

Livet svinger

Livet svinger

Vi sier at livet svinger, men hva mener vi egentlig med det? 

I dagens samfunn kan det være lett å sammenlikne seg med andre. Gjennom sosiale medier er det blitt lett å få se øyeblikksbilder av andres fasade, uten at vi nødvendigvis vet hvilken historie som skjuler seg bak. Dette kan få oss til å tenke at alle får til noe du selv ikke gjør, eller at livet til noen andre ser mer perfekt ut enn ditt eget. Ungdom er i stadig utvikling, og søker bekreftelse fra sin sosiale omverden. Gjennom slike “snapshots” av andres hverdag kan vi alle få et feil bilde av hvordan andre egentlig har det, noe som kan påvirke hvordan vi selv har det. 

I POFU har vi et fokus på å normalisere, uten å bagatellisere, vanlig strev vi alle kan kjenne på fra tid til annen. Dette prøver vi å formidle i vår undervisning, ved å snakke med ungdommene om at livet går opp og ned. Det er vanlig å kjenne på kjipe følelser, eller tenke at andre får til ting bedre enn deg. Vi snakker også med ungdommene om at det ikke er meningen at de skal klare alt på egenhånd, og hvordan en kan merke at problemene er for store eller for mange. 

Livet går opp og ned, og det kan være dager der ingenting fungerer. Vi liker kanskje best de dagene der alt flyter og er gøy, men vi må lære å takle alt livet byr på, også nedturene. Livet består av litt bra ting, og litt dumme ting, og det er viktig å tenke på at det kan finnes en overraskelse rundt neste sving. Dette budskapet bærer våre undervisere på brystet, nettopp for å minne alle og enhver på dette; at nettopp livet, ja det svinger.