• Hvem er dere, og hvordan er rollen som daglig leder i POFU? 

Jeg er Elise Beate Lowzow, 26 år, og går 6. Året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Ble først ansatt som lokal koordinator i Trondheim før jeg fikk daglig leder stillingen. Jobben er utrolig spennende og lærerik. Jeg blir utfordret på mange ulike plan og lærer noe nytt hele tiden. 

Jeg heter Ellen Kristine Østby Martinsen, er 24 år og går 5. Året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU. Jeg ble også først ansatt som lokal koordinator i Trondheim høsten 2019. Jeg gikk inn i rollen som daglig leder høsten 2020 og trives veldig godt med det. Det er både spennende og krevende, gøy og utfordrende. Jeg er veldig heldig som har fått dele rollen med Elise denne høsten, og ser frem til å inngå et nytt samarbeid med en ny daglig leder snart!

• Hva er arbeidsoppgavene deres?

Som daglig ledere har vi ansvar for den daglige driften til organisasjonen. Dette innebærer å ha ansvar for at hjulene ruller hele tiden, både når det kommer til det som skjer her og nå og det som skal skje.

Vi følger opp ansatte og passer på at de har den informasjonen de trenger for å utføre jobben sin. Vi deler ansattgruppa vår i to imellom oss og følger opp hver våre byer, og hver vår del av sentralgjengen. Vi samarbeider likevel tett og har stort sett oversikt over det viktigste i hverandres “gjenger”. Det er likevel godt for de ansatte å ha en “hovedleder” å lene seg på når det trengs.

Vi har også ansvar for å holde oversikt over økonomien samt ta i mot henvendelser fra andre instanser. Mye av det vi bruker tiden vår på er oppgaver som dukker opp underveis i arbeidet. 

• Har dere noen interessante prosjekter på gang?

Vi har flere spennende prosjekter på gang i POFU nå. Vi ønsker først og fremst å trekke frem “lærerprosjektet” som er et opplegg rettet mot lærere i tråd med at livsmestring er på vei inn som tverrfaglig tema i skolen. Her ønsker vi å gi lærere mer kunnskap om psykisk helse. Dette prosjektet er i innspurt av pilotering i Bergen i skrivende stund, og vi gleder oss til å utvikle dette prosjektet videre i 2021.

• Hva er deres beste minne?

Elise: Da vi fikk tildelt midler for 2019 etter å ha jobbet hardt med å etablere oss som en egen stiftelse! Har også veldig gode minner fra mange ulike samlinger med både ansatte og frivillige! 

Ellen: Mine beste minner er også fra møtepunkter mellom ansatte og frivillige. Det er så godt å samarbeide med så mange dyktige og flotte folk! Og så hadde Elise og jeg et fint øyeblikk på en kafé tidligere denne høsten, der vi fikk beskjed om at vi hadde fått innvilget ekstra midler fra Helsedirektoratet. Det var to lattermilde og glade jenter som mottok denne beskjeden en sen høstkveld etter mye jobb. Vi er glad for at arbeidet vårt blir lagt merke til.

• Hvorfor burde psykologistudenter søke som POFU–undervisere? 

For å få utvidet kunnskap og erfaring med å formidle faget vårt på en enkel og forståelig måte. I tillegg til at det er utrolig sosialt, og skaper gode minner! Det er også en utrolig god følelse å vite at man er med på å gi ungdom bedre forståelse av seg selv og andre! Slik får du viktig og god erfaring med forebyggende arbeid.

Vilde håper boka vil gi leseren mer kunnskap om hvordan vi fungerer. Og å normalisere reaksjoner vi alle kan kjenne på, men gjerne tror er unormale:

«Jeg tror vi ofte kan bli redd egne reaksjoner, og feilaktig tro de er unormale – og dermed også at vi selv er unormale. Derfor mener jeg at kunnskap om hvordan vi fungerer, og normalisering av vanlig strev er avgjørende for å ikke sykeliggjøre helt allmenne reaksjoner.»

 

Vilde legger til at det å skape nysgjerrighet og interesse for vår psykiske helse er et ledd i dette:

«En motvekt til å skamme seg over eller være redd for egne reaksjoner er å være nysgjerrig på dem og kunne la seg fascinere av hvordan vi fungerer. På samme måte som i POFU har en viktig del av arbeidet med boka vært å skape interesse og engasjement rundt temaene i boka. Illustrasjonene har vært et viktig virkemiddelet i dette.»

 

Boka er nemlig gjennomillustrert, med massevis av fargerike og uttryksfulle illustrasjoner som skaper liv og understreker bokas temaer. Illustratør er Peder Brubæk Bua, som også er Vildes samboer.

Indre kritiker, illustrert av Peder Brubæk Bua.

«Hva er greia med meg – og deg, og alle andre?» er skrevet til ungdom, men med håp om å kunne være til glede og nytte for alle som ønsker å lære mer om psykisk helse og livsmestring. Vilde forteller at læreren hele veien har vært i fokus:

«POFU er bygget på troen på å gi kunnskap om psykisk helse der ungdom er, nemlig i skolen. Og det har jeg også vært opptatt av i arbeidet med boka. Jeg håper boka kan være en ressurs når lærere nå skal i gang med å implementere det tverrgående temaet Folkehelse og livsmestring. Enten direkte ved å ta i bruk boka i undervisningen, og bruke forslagene til samtaletemaer og øvelser som hvert kapittel avsluttes med. Eller mer indirekte ved å gi lærere faglig påfyll og inspirasjon til hvordan å snakke om og jobbe med livsmestring.»

Gjennom sitt arbeid med POFU, og etterhvert i arbeidet med boka, har Vilde fått verdifull innblikk i hva lærere og elever er opptatt av – hva de synes kan være vanskelig og hva de ønsker å lære mer om. Det vil forhåpentligvis merkes når boka tas i bruk både i og utenfor klasserommet.

Avslutningsvis legger Vilde til at det å normalisere vanlig strev ikke er en motsetning til å ta vansker på alvor. Som i POFUs undervisning tar boka også for seg hvordan en kan merke at vanskene tar for stor plass, og hva man kan gjøre da.

«Noen ganger går vansker over til å bli mer alvorlige plager. Det er ikke meningen at vi skal klare alt på egen hånd, og særlig ikke da. Samtidig vet vi at mange venter for lenge før de oppsøker hjelp, og at å komme til tidlig ofte er viktig for å få til raskere bedring. Derfor er det viktig at vi alle vet litt om forskjellen på det hverdagslige strevet vårt og mer alvorlige vansker. Om når vanskene begynner å ta for stor plass, og hva vi skal gjøre da – enten det er vi selv eller noen rundt oss som opplever dette.»

Ikke tull med leken,
illustrert av Peder Brubæk Bua

Om du ønsker du å lese mer om boka, kan du gjøre dette på Gyldendal sin nettside:
https://www.gyldendal.no/faglitteratur/psykisk-helse/generell/hva-er-greia-med-meg-og-deg-og-alle-andre/p-820220-no/«

En av tingene vi er opptatte av i POFU er hvor viktig det er for mennesker å knytte bånd. Faktisk har studier vist at det å knytte seg til andre er det viktigste vi gjør for vår egen og andres psykiske helse. Vi er imidlertid forskjellige i hvordan vi sosialiserer. Noen liker å være med venner hele tiden, andre trenger mer tid for seg selv. Uavhengig av dette trenger alle å knytte bånd til andre, og helst gjennom fysisk samvær. Nærhet utløser nemlig alle psykologistudenters favoritthormon, oxytocin, også kalt kjærlighetshormonet. Men nå står vi plutselig i en pandemi, og kan ikke være sammen slik vi pleier. 

Vi ser oss nødt til å knytte bånd på nye måter, stort sett over nett. Ungdommen bidrar med gode refleksjoner når vi i undervisningen vår diskuterer fordeler og ulemper med å knytte bånd via sosiale medier. Det er flere fordeler med samvær over nett. Det gjør det lettere å holde kontakten, spesielt med de som er langt unna. Venner kan bli lettere og oftere tilgjengelige, men det kan også by på utfordringer. I kontakt over sosiale medier er det noe som forsvinner. Man trenger ikke å vise like mye sårbarhet, og man kan i større grad kontrollere det sosiale samspillet. Det er vanskeligere å gi og få bekreftelse over nett. Chat kan tolkes på mange måter, når man mangler ansiktsuttrykk og umiddelbar respons. I tillegg kan ulike forum på sosiale medier være ekskluderende. 

Det er viktig å ta vare på oss selv og andre gjennom å knytte bånd, selv når koronarestriksjoner kan innebære mer fysisk isolasjon. Det er fortsatt mulighet for fysisk samvær innenfor retningslinjene som er gitt, så vi må bruke denne muligheten til å være sammen ute og i mindre grupper. Det ligger også mange muligheter i fellesskap over nett, kanskje flere enn vi tidligere har tenkt på. Hva med å arrangere bingo eller quiz med venner, og se hvor godt man “egentlig” kjenner hverandre? Eller kanskje er dette tiden for å prøve noe helt nytt, som å lære et språk, akrylmaling, yoga, danse til let’s dance og zumba, eller lage mat sammen. Disse er alle fine ting som kan gjøres over nett. Vi kan også oppsøke fellesskap gjennom netflix og gaming. Det er ikke alltid en trenger å si så mye, men andres nærvær gjør oss godt, og kan gjøre at vi føler på mindre ensomhet. En annen ting man kan gjøre er å sende en melding eller ringe til noen man vet har det ensomt eller leit. 

Selv om hverdagen nå er annerledes er det viktig å utnytte de mulighetene vi har for å knytte bånd, og være inkluderende i denne prosessen. Vi i POFU gleder oss til å komme tilbake til skolene og møte elever igjen og lære mer om deres erfaringer med nye måter å knytte bånd under en pandemi.

Det ligger mye jobb bak hver POFU-undervisning.
Våre flotte frivillige undervisere jobber med å spre organisasjonens budskap og kunnskap om psykisk helse rundt om på ungdom- og videregående skoler. For at dette skal være mulig har også POFU 13 ansatte, som har mange ulike arbeidsoppgaver. I en intervjuserie på tre deler skal vi prøve å gi et bedre innblikk i hvem de er, hva de gjør og hvilket arbeid som ligger bak undervisningene. Det er mye mer bak undervisningen enn bare selve gjennomføringen.

I første omgang har vi tatt en prat med Fagansvarlig, Administrativ medarbeider og PR- og materiellansvarlig. Vi har forhørt oss litt om  hva deres arbeidsoppgaver er, og hva de holder på med om dagen. 

PR- og materiellansvarlig:

• Hvem er du, og hva går jobben din ut på? 

Mitt navn er Marte, og jeg er på andre året av profesjonsutdanningen ved NTNU i Trondheim. Som PR- og materiell-ansvarlig går min arbeidshverdag blant annet ut på å skrive innlegg og oppdatere POFUs nettside og Facebook-profil. Dette gjør jeg i samarbeid med vår fagansvarlig, Frida, for å sikre god faglig kvalitet på det vi publiserer. I tillegg passer jeg på å revidere og oppdatere nytt design på merch og materiale, og at våre fire undervisningsbyer til en hver tid har det de trenger for å gjennomføre undervisningene hvert semester.

• Er det noen spesielle prosjekter du jobber med for tiden? 

Nå for tiden jobber jeg sammen med fagansvarlig med en overraskelse som forhåpentligvis vil være klar en gang til høsten. I tillegg går det mye tid til å planlegge innlegg som skal ut på nettsiden fremover, samt å revidere nytt design på POFUs merche. Vi ser også etter mulighetene for at det kanskje kommer litt nytt merche fremover, så stay tuned 😉 

• Hvor lenge har du vært med i POFU? Hva er dine ønsker og mål for POFU?

Jeg startet i POFU høsten 2019, og er utrolig stolt av alt POFU jobber for! Mitt mål og ønske er at flere skal få kjennskap til POFU, og organisasjonsens budskap, og at psykisk helse skal få en større del i unges timeplan. Jeg ønsker også at andre skal få se alt arbeidet som ligger bak undervisningene, og hva annet vi holder på med som organisasjon.

Tilbakemeldinger fra koordinatorer, undervisere, elever og lærere er gull verdt, og det som driver oss i POFU fremover 😀   

Den siste tiden har POFU Tromsø besøkt elever ved Breivang videregående skole, hvor totalt ti undervisere har vært i sving. De har besøkt og holdt undervisning for fem klasser på første trinn. Alle syns det var utrolig givende å få holde undervisning for elever på videregående skole, og denne våren skal  alle undervisere i Tromsø få prøve seg på å holde undervisning for videregående klasser, noe vi gleder oss masse til!

Vi har i den forbindelse tatt en liten prat med et par av våre undervisere i Tromsø, Marlen Erlandsen Pedersen og Torhild Hermansen, for å få svar på;

• Hva er det mest givende med å være POFU-underviser?
• Hvordan var det å undervise på en videregående skole?
• Hvilke tilbakemeldinger får dere fra elevene?

Var det noe spesielt elevene sa?
«I de anonyme evalueringsskjemaene vi får etter undervisningen hender det at man får noen skikkelig fine tilbakemeldinger. Eksempelvis var det en elev som likte best miniforedraget om hvordan man kan venn for noen som har det vanskelig, fordi eleven selv sto i den situasjonen. Da får man virkelig følelsen av at man har gjort noe bra og at POFU gjør en viktig jobb for ungdom.» – Torhild Hermansen

Stor takk til Elisabeth Wisdom, lærer for 1MK (media og kommunikasjon) for de flotte bildene.