Kaja Hauge

POFU Tromsø besøker Nordreisa

Noen uker tilbake var det syv undervisere fra POFU Tromsø som reiste til Nordreisa kommune for å undervise for hele syv forskjellige klasser! Dette inkluderte hele 9. trinn, 10. trinn og tre VG1 klasser. Sistnevnte på et auditorium for alle klassene samlet.

Underviserne ble tatt imot av både lærere og elever med stort engasjement og takknemlighet. Alle synes det var givende å kunne nå ut til så mange elever i distriktet, hvor vi ellers ikke når ut.

Gjennom evalueringen ser vi at vi har fått utelukkende gode tilbakemeldinger fra lærere og elever. Det viktigste elevene ser ut til å sitte igjen med er at det ikke er normalt å være på topp hele tiden, hvordan man kan hjelpe seg selv i hverdagen og hvordan man kan være der for noen som har det vanskelig.

Det beste med denne undervisningen er at jeg føler meg mer «normal»

- Elev

Ekstra stas var det for underviser Sofie, som fikk reise til og undervise i hennes hjemkommune. Underviserne hadde en super tur med fint vær på dagen og nordlys på kvelden!

Møt Martin, kursholder i POFU

Møt Martin, POFU-kursholder i Bergen! Å være kursholder vil si at man holder kurs for lærere om psykisk helse. Du kan lese mer om lærerkurset her.

Hva er ditt beste POFU-minne?

Mitt beste minne som kursholder var da temaet vi presenterte, skapte en god diskusjon mellom lærere som faktisk var uenige. Diskusjonen dreide seg om elevers problemer kan bli verre ved å spørre om hvordan det går. Jeg følte at de som var involvert i diskusjonen klarte å formidle sine perspektiver, slik at alle ble litt klokere. At hvordan og når man spør elever faktisk spiller en stor rolle.

Hva har du lært gjennom POFU?

Jeg kjente igjen mye av den psykologiske kunnskapen fra studiet mitt, men det har vært spennende å lære hvordan man formidler dette på en enkel og forståelig måte, å kunne gi lærerne noen verktøy og metaforer som de kan bruke. Jeg følte at vi lærte litt av hverandre. Mange lærere har mye erfaring av hvordan de møter elevers problemer, og det var fint at vi kunne støtte dem i det arbeidet.

Hvorfor ville du anbefalt andre å være POFU-kursholder?

Det er mange grunner til å søke som POFU-kursholder, men en grunn er det sosiale og hyggelige som oppstår når man deltar på opplæringskurs, øver sammen og sosiale arrangementer. Det er en god mulighet til å bli kjent med personer fra andre klasser og studieretninger. Det var også veldig nyttig å lære å formidle psykisk helse kunnskap på et lett nivå uten å bruke så mange fagutrykk.

Et gjensyn med en erfaren underviser

Vi er i mars. Det betyr at et nytt POFU-semester er godt i gang, der undervisere formidler kunnskap om psykisk helse til ungdom. Noen er POFU-underviser for første gang, andre psykologistudenter er erfarne og har rukket å undervise over flere semestre. Å være POFU-underviser kan nemlig raskt gi mersmak – man blir sulten på å møte flere ungdommer, og synes det er meningsfullt å formidle kunnskap som kan bety noe for andre. Til slutt blir man kanskje en underviser-veteran, med en lang rekke av undervisningshistorier i baklomma. Et eksempel på en såkalt underviserveteran er August. Han har vært med helt siden POFUs oppstart, undervist i fire år, og er på nåværende tidspunkt underviserrepresentant i styret til POFU. Her kan du lese mer om Augusts erfaringer.

August er nå ferdig utdannet psykolog og i arbeid på en BUP hvor han møter barn og ungdommer. Med litt godvilje kan han også godta tittelen som underviser-veteran.

– Haha! Underviser-veteran, ja! Tja … Normalt ville jeg forbundet ordet «veteran» med litt flere års erfaring, men når POFU jo er en sånn ung stiftelse, så er jeg kanskje en veteran?

August kan fortsatt huske sin vei inn i POFU-verden, og hvorfor han fortsatte så lenge som underviser.

– Lenge har jeg undret over hvorfor kunnskap om egen mental helse ikke har vært en prioritet i grunnskoleundervisning og videre utdanning. Da jeg hørte rykter om at det var noen på Psykologisk Institutt som ønsket å endre på dette ble jeg umiddelbart interessert. Da jeg i tillegg fikk et lite innblikk i hva POFU var i ferd med å bli, så visste jeg at jeg måtte søke! Og der ble jeg som underviser helt til jeg ikke lenger kunne! Det er så mange grunner til at jeg ble så lenge. Det å være underviser i POFU ga meg et etterlengtet avbrekk fra teori og bøker, og ga meg uvurderlig praktisk erfaring. Det å få føle på mestring, samtidig som du møter så mange morsomme, fine andre på studiet – det gjorde at jeg ble!

Han trekker frem flere elementer som har bidratt til at han har opplevd POFU som et givende verv.

– Det å kunne få møte så mange ungdommer og høre deres tanker, samtidig som jeg kunne tilby dem et nytt perspektiv på egen mental helse! Det er virkelig givende. POFU har vært viktig for meg faglig i den forstand at det ga meg en plattform og mulighet til å anvende faget mitt. Ja, for man kan lese om hvordan ulike faktorer har påvirkning på vår mentale helse. Men hvordan formidler man denne kunnskapen til andre? Gjennom POFU har jeg fått muligheten til å utvikle et repertoar av praktiske verktøy og erfaringer som har gjort en ofte-litt-nervøs type, en del mer selvsikker ute i arbeidslivet. POFU har også gitt meg muligheten til å bli kjent med andre på tvers av kullene og studier, personer jeg nå kaller gode venner av meg.

Å være POFU-underviser kan gi deg mange verdifulle erfaringer, både personlig og profesjonelt. Du kan lære mye om deg selv, og også oppleve verdifulle generasjonsmøter med nåtidens ungdom. August sitter igjen med flere ting i ettertid.

– Jeg har lært viktigheten av å kunne formidle den kunnskapen jeg har tilegnet meg. Uten å kunne tilpasse språket og kommunikasjonsform, er den kunnskapen til liten nytte. En annen ting jeg har lært gjennom POFU er at jeg er mer leken som privatperson og i mitt profesjonelle liv enn jeg trodde. Det er kanskje den mer personlige lærdommen. En kunnskap jeg også har fått senere, men som jeg nå skjønner begynte med POFU, er viktigheten av forebygging. Forebygg, forebygg, forebygg!

August kan absolutt anbefale andre å bli POFU-underviser.

– Hvis du har lyst på erfaring innenfor formidling av psykologisk kunnskap, eller bare er nysgjerrig på hvordan dette kan gjøres, søk! Hvis du ønsker erfaring med ungdommer og er interessert i hva denne gruppen er opptatt av innenfor psykisk helse, søk! Hvis du har lyst til å bli bedre kjent med andre studenter på ditt eller andre universiteter i Norge, søk! Hvis ingenting frister, tja – kanskje spør noen du kjenner om POFU før du bestemmer deg! 🙂 Hehe.

Er du psykologistudent? Du kan søke som POFU-underviser i Trondheim, Tromsø, Oslo eller Bergen på starten av hvert semester. Følg oss på våre sosiale medier for å få informasjon om når søknadsskjemaene er åpne!

Hvorfor har vi følelser og hvordan lytte til dem?

Følelsene er helt nødvendige for oss og er noe alle har. De gir oss beskjeder som er viktige for å vite hva vi trenger.

Noen ganger er følelsene sterke, og andre ganger tar de veldig liten plass.

Vi har utrolig mange forskjellige følelser. Forskere flest er enige om noen grunnfølelser:

glede
sinne
tristhet
frykt
skyld
skam
interesse

Du har kanskje kjent på flere følelser enn disse? For eksempel sjalusi, irritasjon eller forelskelse? Grunnfølelsene er bare det som ligger i bunnen.

Hvis du sammenligner farger og følelser kan du forstå dette bedre: På samme måte som man for eksempel blander gul og blå for å få grønn, kan man blande sinne, frykt og tristhet for å få sjalusi. Det finnes altså uendelig med blandinger og nyanser av følelser.

Plagsomme, men til hjelp

Følelser kan være plagsomme, men følelser er der faktisk for å hjelpe oss. De har sørget for at mennesket har overlevd. Hva var det som gjorde at forfedrene våre løp for livet fra farlige rovdyr? Jo, det var følelsen av frykt!

Følelser har altså vært med oss helt fra vi oppstod som art, og uten dem hadde nok ikke mennesker eksistert i dag.

Hvorfor bør vi lytte til følelsene våre?

Ja, så hva menes egentlig med at følelser er der for å hjelpe oss? Du er nok ikke alene om du iblant kjenner at det hadde vært godt å slippe unna følelsene dine. Det kan ofte kjennes som at de forstyrrer deg i hverdagen. Og det er akkurat det de gjør, følelsene kommer nemlig med viktige beskjeder til deg, mer eller mindre hele tiden.

Blir du i godt humør av å være sammen med en person du liker? Det er kroppens måte å fortelle deg at dette er noe du bør gjøre mer av. Blir du sint når venninna di kysser eksen din? Da prøver kroppen å fortelle deg at hun har tråkket over en grense for hva som er greit for deg.

Følelsene er som et kompass

Det er ikke alltid like enkelt å være bevisst på følelsene sine. Men da kan det være lurt å øve litt på dette. Det er nemlig sånn at følelsene prøver å fortelle oss hva vi trenger, og hva vi bør unngå, for å ha det bra. Du kan se for deg følelsene som et kompass, som gir deg riktig retning i jungelen av valg du står overfor i hverdagen.

Hva skjer hvis du skjuler følelser?

Hvis vi over lang tid prøver å skjule hva vi føler, for både oss selv og andre, lar vi følelsen vokse seg større og større. Det blir litt som med en veps; jo mer du prøver å få den til å forsvinne ved å vifte den unna, desto mer hissig og plagsom blir den.

Når følelser får vokse seg store kan de bli tunge å bære på alene. Da er det viktig å prøve og snakke med noen om hvordan man har det.

Det er ikke så lett å vite akkurat hva vi føler eller hvorfor – dette trenger vi ofte hjelp av andre til å finne ut. Ved å prøve å sette ord på hva du kjenner på, kan du også gi andre mulighet til å hjelpe deg.

Hvor sitter følelsene?

Følelsene våre kommer fra et sted langt inne i hjernen som kalles det limbiske system. Den eldste delen av dette systemet har vi faktisk felles med andre dyr, som for eksempel hunder. Alle har vel opplevd en logrende, glad hund? Eller en hund som bjeffer fordi den er sint?

Det limbiske system kan vi kalle “følelsessenteret”, og det er der følelsene våre blir styrt fra.

Nærhet mellom følelser og hukommelse

«Følelsessenteret» ligger rett ved hukommelsessenteret vårt, og forskning har vist at man lettere kommer på ting som stemmer overens med humøret. Du har sikkert opplevde å lettere komme på noe dumt som har hendt når du er i dårlig humør?

Det er rett og slett de to systemene som virker inn på hverandre, og gjør at det er kortere vei til de triste minnene og assosiasjonene når man er lei seg. På samme måte kan det gå andre veien, altså at du kommer på flere fine opplevelser når du allerede er i godt humør.

Følelsene og kroppen

Følelsene blir styrt fra hjernen, men de kan kjennes i hele kroppen. Du kjenner kanskje en klump i magen når du er lei deg, eller en uro i hele kroppen når du er redd? Eller en god og varm følelse i magen når du er glad? Kanskje du blir svett i hendene og skjelven når du er nervøs?

Det er mange forskjellige måter å kjenne følelsene i kroppen. Hvordan du kjenner igjen en viss følelse kan være ganske annerledes hos deg enn hos vennen din.

Følelsene kjennes altså i kroppen, og de kan også vises gjennom både ansiktsuttrykk og kroppsspråket vårt. Dette er en av måtene vi kommuniserer til andre mennesker hvordan vi har det.

Du har også sikkert kjent at hvis du gjør noe med kroppen, så kan det gjøre at du føler deg bedre, som å jogge en tur. Motsatt kan det å ikke gjøre noe som er bra for kroppen også gjøre at du føler deg dårligere, som å bare bli liggende i senga.

Tre tips til å bli bedre kjent med følelsene dine

Prøv å legge merke til når en følelse dukker opp i deg. Hva kjenner du i kroppen da?
Øv på å sette navn på følelsen. Er du irritert? Eller kanskje redd?
Snakk med en venn eller en voksen om hvordan du har det.

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Når problemene blir for store eller for mange

Livet kan være vanskelig. Det er noe vi alle erfarer fra tid til annen. Kanskje kjæresten din slår opp, kanskje du krangler med foreldrene dine eller en god venn, kanskje du får en dårlig karakter på skolen eller kanskje du bare har en litt dårlig dag uten å vite helt hvorfor. Det er helt normalt – livet svinger opp og ned. Men noen ganger kan de vonde følelsene ta overhånd, og bli større enn de hverdagslige svingningene som livet innebærer. Vi skal nå se litt på hva som kan skille psykiske plager fra de mer hverdagslige svingningene.

Hva kjennetegner psykiske plager?

Det er ikke noe fasitsvar på når det vi opplever går fra å være en hverdagslig svigning, til å handle om større psykiske plager. Men det finnes noen kjennetegn på psykiske plager, som vi kan se på nå:

Ett kjennetegn er at du merker en endring i hvordan du har det. Endringene kan handle om både hvilke følelser du kjenner på, hva du gjør og hva du tenker på. Du kan for eksempel oppleve at ting som før gjorde at du ble glad, som å spille fotball, være med venner, spise god mat eller høre på fin musikk, ikke lenger gir glede. Det kan hende at situasjoner som før var helt vanlige, som for eksempel å gå på butikken, dra på skolen eller på trening plutselig gir en sterk følelse av frykt i hele kroppen. Eller du kan merke at du tenker mer på ting som er vanskelig, skummelt og vondt enn du gjorde før.

Et annet kjennetegn er at endringen varer over tid, gjerne mer enn 2–4 uker. Hvis du har vonde følelser som er så intense at du ikke klarer å gjøre noen ting, eller tenker på å skade deg selv, er det viktig at du tar kontakt med noen som kan hjelpe deg, selv om det ikke har gått 2–4 uker.

Et tredje kjennetegn er at endringen går utover hvordan du fungerer i hverdagen. Dette kan være at du plutselig ikke klarer å komme deg på skolen eller på trening, eller at du ikke klarer å fungere ordentlig når du er der.

Som du ser handler psykiske plager altså ikke om noe helt annet enn de hverdagslige utfordringene vi kan møte. Det handler heller om at utfordringene vi vanligvis møter blir mer intense, varer lenger og påvirker hvordan vi fungerer.

Har jeg en diagnose?

Mange som har det vanskelig kan lure på om de har en diagnose. Noen er redd for å få en diagnose, mens andre synes det kan være lettende å finne ut av at vanskene de kjenner på har et navn. Det som er viktig å vite er at en diagnose kun er navn fagfolk har funnet på, for å beskrive det du opplever, slik at de kan snakke seg i mellom, og kanskje lettere gi deg informasjonen du trenger. Hvis du har en psykisk lidelse er det viktig å huske på at den bare sier noe om hva som er vanskelig for deg akkurat nå, og absolutt ikke alt om deg som person. Vi er mye mer enn hva vi plages med. De psykiske lidelsene som er mest vanlig blant ungdom er depresjon, angst og spiseforstyrrelser, i tillegg til posttraumatisk stresslidelse, som kan oppstå hvis man har vært utsatt for noe traumatisk.

Det kan være vanskelig å avgjøre om noen har en psykisk lidelse, derfor trengs det fagpersoner, vanligvis leger eller psykologer, for å vurdere det. Det som avgjør om legen eller psykologen gir deg en diagnose er som oftest hvor sterkt plaget du er, og hvor lenge plagene har vart. I tillegg vil hvilke typer plager du har avgjøre hvilken diagnose de vil sette, som for eksempel depresjon eller en type angstlidelse.

Mange tror at psykiske lidelser varer hele livet – men det er ikke riktig. Psykiske lidelser sier bare noe om hvordan du har det akkurat nå, og kan bli helt borte.

Bør jeg oppsøke hjelp?

Alle kan trenge å ha noen å snakke med når man opplever noe vanskelig. Hvis du kjenner på at vonde og vanskelige følelser tar opp en stor del av livet er det viktig at du forteller noen andre om det, sånn at du slipper å kjenne på det alene og kan få hjelp til å få det bedre. Det beste er å si fra til noen voksne du stoler på, som for eksempel foreldre, lærer, helsesykepleier på skolen eller fastlege. Det finnes også mange anonyme hjelpetjenester for ungdom i Norge, der du kan prate med noen om det du tenker på. Nederst i denne artikkelen finner du en liste med ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du trenger å prate med noen.

Hvis man har det veldig vanskelig, kanskje er deprimert eller sliter med en spiseforstyrrelse, trenger man ofte å snakke med en fagperson, i tillegg til trygge voksne rundt seg. På samme måte som vi kan trenge behandling ved fysisk sykdom, kan vi trenge behandling når vi har en psykisk lidelse. Ved psykiske lidelser består behandlingen ofte ikke av medisiner, men for eksempel teknikker og øvelser psykologen kan hjelpe med for å få det bedre. Det finnes mange steder man kan få hjelp. Mange får hjelp hos det som heter barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), der de er spesialister på å hjelpe ungdom som har det vanskelig. Andre får hjelp av dyktige fagpersoner på helsestasjonen eller i pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Mange kan lure på om foreldrene får vite om det hvis man går til en lege eller psykolog, og som ungdom kan det ofte være veldig viktig at foreldre er involvert når man får hjelp. Er du over 16 år kan du faktisk oppsøke hjelp uten at foreldrene dine får vite det. Dersom du er yngre enn 16 år kan du også snakke med legen eller psykologen om at du gjerne vil dele noe med dem uten at foreldrene dine får vite det, og høre om dere kan lage en avtale om dette.

Mange lurer på om problemene sine er store nok til å oppsøke hjelp. Det er ikke ditt ansvar å vite om de er store nok – du kan alltid oppsøke hjelp hvis du har behov for det. Du kan også oppsøke hjelp selv om du ikke vet helt hva du synes er vanskelig. Her finner du en oversikt over ulike hjelpetjenester du kan kontakte hvis du vil snakke med noen: https://www.ung.no/hjelp/

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Kilder

https://www.bufdir.no/statistikk_og_analyse/oppvekst/helse/psykisk_helse/#heading7363

https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/

https://psykologtidsskriftet.no/vitenskapelig-artikkel/2020/06/psykisk-helse-hos-ungdom-under-covid-19

Vollestad, V. (2020). Hva er greia med meg – og deg og alle andre: en håndbok i psykisk helse. Gyldendal

Verdien av å jobbe i POFU

Alle 14 ansatte i POFU er studenter som brenner for forebyggende arbeid og ønsker å gjøre en forskjell for ungdom. De ansatte studerer psykologi enten på profesjon-, bachelor- eller masternivå.

Å jobbe i POFU gir en sjelden mulighet til å anvende psykologifaget allerede som student. Det gir verdifull erfaring som man kan ta med seg videre, både på det personlige og profesjonelle plan, som tidligere ansatt, Elise, sier.

– Å jobbe i POFU har vært utviklende, engasjerende og inspirerende, og jeg trivdes godt med arbeidet. Arbeidsmiljøet er innovativt og alltid i utvikling. I løpet av tiden min i POFU har jeg lært masse om formidling, administrativt arbeid og samarbeid som jeg tar med meg videre i arbeidet som psykolog. Det å få bruke faget så aktivt har også bidratt til stor personlig utvikling for meg!

Elise & Jørgen (tidligere daglige ledere)

Elise var med siden oppstart i Trondheim i 2018, og har bred erfaring i POFU. Hun startet som koordinator, var lenge daglig leder, og det siste halve året administrativ medarbeider. Sommeren 2021 var hun ferdig utdannet, og tok fatt på nye utfordringer som psykolog.

Det er likevel godt å mimre litt tilbake på hennes tid i POFU, der hun tar med seg mange gode minner:

– Høydepunktet har vært å møte ungdommer som virkelig suger til seg det som blir formidlet, inkludert å holde foredrag for 450 ungdommer på leir. Alle øyeblikkene med andre ansatte og frivillige med mye engasjement for arbeidet kommer også til å bli husket godt!

Elise underviser på leir

Å jobbe i POFU gir en unik erfaring både personlig og profesjonelt. Med fleksibel arbeidstid passer jobben studenter perfekt!

Kunne du vært interessert i å bli en del av ansattgjengen i POFU? Vi lyser ut ledige stillinger fortløpende på nettsiden vår, og publiserer informasjon om det på våre sosiale plattformer (LinkedIn, Facebook & Instagram). Det er bare å følge med!