Kaja Hauge

Kjærlighetssorg

Har du noen gang fått hjertet ditt knust og lurt på om man kan dø av kjærlighetssorg? Det kan kanskje føles sånn for mange. Selv om kjærlighetssorg kan være er en av de vondeste følelsene vi mennesker kjenner på, er det også en av de vanligste. Heldigvis går kjærlighetssorgen nesten alltid over!

Mest sannsynlig vil vi alle oppleve kjærlighetssorg minst én gang i løpet av livet. Det kan oppstå når man opplever å bli avvist, mister, eller skiller lag med en betydningsfull person. Det kan føles forferdelig vondt og tungt. Kanskje føles det som om sorgen aldri vil ta slutt, eller som man aldri vil klare å elske igjen! Å se for seg en hverdag og en fremtid uten akkurat den personen kan virke helt fjernt. Kjærlighetssorg kan føles forskjellig fra person til person, og det er også normalt å kjenne seg tom og nummen. Det er vanlige fysiske og psykiske reaksjoner som kan føles kjipe, men som er helt naturlige responser fra kroppen. De prøver å fortelle at forholdet var viktig og meningsfullt for oss, men at det nå er på tide å gå videre, om vi ønsker det eller ikke.

«Men dere var ikke sammen en gang?»

Sorgprosesser er forskjellige, akkurat som situasjonene som utløser kjærlighetssorgen. Mange opplever kjærlighetssorg over et kjæresteforhold som tok slutt. Men brudd mellom venner kan gjøre like vondt som å miste en kjæreste. Det er altså mulig og normalt å kjenne på kjærlighetssorg over andre personer og situasjoner. Som for eksempel over en god venn du vokste fra. Flere opplever også kjærlighetssorg over noen de ikke var sammen med, men som de brydde seg mye om.

«Jeg kommer aldri til å komme meg videre»

Det er ingen tidsfrist for når kjærlighetssorgen vil begynne, føles lettere eller ta slutt. Det kan ta dager, uker, måneder eller år. Det er også vanlig å være i ubalanse og kjenne at det går opp og ned. Du kan ha det fint i perioder, og andre dager kan du kjenne litt ekstra på savnet eller komme over mange minner om bruddet. Uansett om det tar to dager eller to år, så vil det bli bedre med tiden! Det kan hjelpe å huske på at vi håndterer kjærlighetssorg forskjellig, og akseptere at sorgprosessen dermed vil ta den tiden den trenger.

«Vi passet kanskje ikke så godt sammen uansett»

Aksept, tålmodighet og egenomsorg er nøkkelord for å lette på kjærlighetssorgen. Du kan finne på noe hyggelig, eller snakke med noen du stoler på om det du føler. Hvis det er aktuelt kan du for eksempel skrive ned punkter på hvorfor det ble slutt. Det kan hjelpe å minne på hvorfor forholdet ikke fungerte, og gjøre det lettere å se fremover. Å fjerne påminnere om bruddet kan også være nyttig. Det finnes for eksempel en «slutt å få oppdateringer»-funksjon på Instagram. Ikke minst er det viktig å tillate seg selv å kjenne på følelsene som dukker opp. Kanskje du kan skrive ned tankene og følelsene? Slik kan du bearbeide kjærlighetssorgen litt og litt. Så lenge du gjør ting som du vet gjør godt for deg selv i lengden, finnes det nesten ingen feil måte å bearbeide et brudd på. Og med tiden vil det kjennes bedre, og ikke bare som at du overlevde kjærlighetssorgen. Kanskje er du også da blitt glad sammen med noen andre igjen?

Lesestoff og hjelpetjenester for elever

Teksten ble publisert 21. januar 2023.

Se underviser Vivi prate om kjærlighetssorg i denne videoen:

Hvordan er det for en lærer å få POFU på besøk?

Etter å ha hatt undervisningsdager med POFU denne høsten, håper lærerne ved Lynghaug ungdomsskole i Bergen at POFU-besøk kan bli en tradisjon.

Denne høsten har elevene på tiende trinn ved Lynghaug ungdomsskole i Bergen hatt besøk av POFU-undervisere. Også læreren deres, Astrid Vatne, var for første gang med på undervisningsopplegget.

Hun forteller at det var en spennende og kjekk dag.

—Jeg tror det er en dag som elevene husker og tar med seg, som skiller seg ut fra de andre hverdagene på skolen. Det var viktige temaer som ble pratet om denne dagen. Jeg lærte masse selv, sammen med elevene. De trenger at vi tar oss tid til å snakke om psykisk helse, sier hun.

Hun trekker særlig frem at det å snakke om og å normalisere følelser, er viktig.

— Det er viktig fordi man ikke skal føle seg så alene hvis man har en vond dag eller periode. Jeg tror elevene har lært at det er okei å ha følelser som går litt opp og ned, og at alle har dager som ikke er så grei. De fleste har det slik innimellom, og det kommer som regel til å gå over og gå bra.

—Det er veldig mye som er innenfor normalen, og man skal ikke trenge å føle seg syk fordi man ikke lever i et instagram-glansbilde hele tiden, sier hun.

Samtidig mener hun at det er fint å kunne kjenne igjen når en utfordring blir så vanskelig eller alvorlig at en trenger hjelp.

—Det er greit, og viktig, å spørre om hjelp når man trenger det.

—Enkle grep i hverdagen

I løpet av undervisningen får elevene være med på en pusteøvelse, som kan brukes for å senke pulsen og gi ro til kroppen når en er stresset.

—Jeg tror elevene sitter igjen med noen enkle grep man kan gjøre, både for å ta vare på seg selv og andre i hverdagen, forteller Astrid.

Undervisningen består også av øvelser og lek, som for eksempel “Knutemor”, hvor elevene sammen danner en knute som de etterpå må løse opp i. Dette blir et bilde på at selv når ting i livet er skikkelig krøllete, så finnes det løsninger, og det går an å ordne opp. Denne øvelsen likte elevene spesielt godt, forteller Astrid.

—Jeg tror at elevene av og til savner litt lek og moro i hverdagen. Her måtte de være i bevegelse og samarbeide godt for å løse knuten, så det ble litt lekent og veldig kjekt.

Mer kunnskap

Mange elever i ungdomsskolen i dag er vant til å høre og prate om psykisk helse. Temaet er aktuelt i politikken, i mediebildet og i samfunnsdebatten for øvrig. Lærer Astrid bekrefter at også elevene er opptatt av temaet.

Tror du elever har behov for mer kunnskap om psykisk helse?

—Ja, det tror jeg. Jeg tror og at de finner informasjon litt tilfeldig rundt om kring, for eksempel på nettet og sosiale medier. Det er greit å sikre at de har noe basiskunnskap som er sikret og godt gjennomtenkt. På denne måten har de også noen redskaper til å sile all informasjonen de finner andre steder. For hva er god informasjon og hva er eventuelt dårlig informasjon?

En tradisjon

For elevene i ungdomsskolen i dag, er utfordringene litt annerledes enn de voksengenerasjonen måtte forholde seg til, tror Astrid.

— Eller kanskje utfordringene får en annen form. Det er så mange arenaer hvor det settes store krav. Vi ser ofte eksempler på at det kan være vanskelig for mange.

Nettopp derfor er det en fordel at POFU-underviserne er studenter og nærmere elevene i alder og livssituasjon, tror Astrid. Hun ønsker POFU velkommen tilbake.

— Jeg syntes det hadde vært fint å ha som en tradisjon at elevene får besøk av POFU i løpet av tiden på ungdomsskolen. Jeg tror det er en dag de vil huske.

Sosiale medier på godt og vondt

Du har sikkert hørt det utallige ganger – og merket det selv: sosiale medier er en ordentlig tidstyv, selv om det kan være både morsomt og sosialt. Men Snapchat, TikTok og andre apper kan også “stjele” noe enda viktigere: nemlig den psykiske helsen din! Her er noen nyttige tips for hvordan du kan ta vare på både hode og kropp, uten å måtte kaste smarttelefonen i søpla.

Du sitter og scroller på TikTok. Plutselig har det gått to timer, og dermed rekker du ikke å gjøre ferdig leksene i kveld. Men så har du kanskje til gjengjeld vært kreativ, laget en morsom video, delt den med vennene dine, og fått en ganske god følelse i tillegg. Det er mange som liker sosiale medier nettopp fordi man kan være kreativ og lage innhold. Andre liker at det er sosialt, og at man både kan holde kontakten med venner, og også bli kjent med nye mennesker. Som du sikkert vet finnes det en hel haug ulike sosiale apper og nettsider, og hele 9 av 10 unge mellom 9–18 år bruker sosiale medier!

Så, hva er egentlig problemet?

De som lager sosiale medier tjener penger på at du bruker akkurat deres app så mye som mulig. Det høres kanskje ikke så rart ut, men visste du at de derfor har ulike triks de bruker for å få deg til å bli lengst mulig på akkurat deres app eller nettside? Blant annet viser de deg gjerne videoer, bilder og nettsider som de tror du vil like, og gir deg varslinger når noen liker eller kommenterer noe du har lagt ut. Det gjør at hjernen din “belønner deg” ved å produsere lykkehormoner, noe den også gjør når du for eksempel fullfører en oppgave på skolen eller scorer mål på fotballbanen.

Det føles nemlig også som en belønning når noen ser, liker eller kommenterer et bilde av oss, eller noe vi har laget. Og den følelsen er det veldig lett å bli avhengig av! Så da bruker vi gjerne litt mer tid på akkurat den appen som ga oss den følelsen sist, og tar kanskje mobilen opp av lomma mange ganger på kort tid, i jakt på belønning. Dette skjer med veldig mange av oss, og det er faktisk fordi hjernen vår da har utviklet en avhengighet.

Da bruker vi mye mer tid på sosiale medier enn hva vi skulle ønske, og det kan være dårlig for den psykiske helsen vår. Men hvorfor er det egentlig så dårlig? Og hva kan du gjøre med det? Under får du både noen svar på hvorfor, og tips til hva du kan gjøre.

Åååh, så kult..

På sosiale medier ser du hva andre gjør hele tiden. Hva andre har på seg, hvem de er med, og hvor mange likes de får. Mange kjenner på at de sammenlikner seg selv med andre på sosiale medier. Du kan føle at du ikke ser bra nok ut, at du ikke har nok venner, ikke har kule nok klær eller utstyr, eller at du ikke er flink nok til noe du liker å gjøre. Husk at veldig mange bare legger ut de tingene som virker bra og imponerende. Du ser dine egne oppturer og nedturer, men du ser kanskje bare oppturene til alle andre! Da er det lett å føle at du selv mangler noe som andre har. Følelsen av at man ikke strekker til er dårlig for vår psykiske helse. Og jo mer tid vi bruker på sosiale medier, jo sterkere kan denne følelsen bli. Derfor er det lurt å tenke litt gjennom hvilke følelser man får av alt man ser og leser i sosiale medier.

Tips: Legg bort mobilen hvis du kjenner at den gjør deg sliten, nedstemt eller trist. Husk at de fleste ønsker å vise frem sine beste sider på sosiale medier, og at det du ser ikke alltid stemmer overens med virkeligheten!

Søvn

Skjermen i mobilen din, nettbrettet ditt og datamaskinen din gir fra seg et blått lys. Dette blå lyset likner på sollyset, og derfor kan hjernen vår bli lurt til å tro at det er dag. Da blir vi gjerne mindre trøtte, og det kan bli vanskelig å sove. I tillegg kan sosiale medier gjøre oss oppspilte, bekymret eller tankefulle, noe som også kan gjøre det vanskelig å sovne på kvelden. Søvn er veldig viktig for å ha god psykisk helse. Når vi sover dårlig kan vi fort bli gretne og slitne, og det kan bli vanskelig å konsentrere seg på skolen. Du kan lese mer om hvorfor søvn er viktig her.

Tips: Bytt ut mobilen med noe annet du liker før du skal legge deg. Det kan for eksempel være å lese bok, eller høre på musikk/podcast.

Tidstyven

Sosiale medier omtales ofte som tidstyver. Det virker som at tiden bare forsvinner når vi scroller, og plutselig har det gått en time vi heller kunne ha brukt på noe annet gøy! God psykisk helse handler mye om å gjøre ting som gjør hodet og kroppen din glad. Da blir du gjerne også mer fornøyd, og hjernen din får nyte mer av naturlige lykkehormoner. Noen ting vet vi at så og si alle mennesker blir mer fornøyd av, som å tilbringe tid med venner og familie, og ulike typer fysisk aktivitet. Kanskje har du også en hobby du liker å holde på med, som du får enda mer tid til hvis du lar mobilen ligge innimellom.

Tips: Tenk litt på hvilke aktiviteter som gjør deg glad. Prøv å bytte ut tid du ellers ville brukt på sosiale medier, med noe annet som du liker å gjøre.

Okay, så hvor skal jeg begynne?

Forskning viser at de som bruker mye tid på sosiale medier har dårligere psykisk helse. Spesielt gjelder dette for de som bruker mer enn tre timer hver dag. Det aller beste for den psykiske helsen din, er å ikke bruke mer enn en halvtime hver dag på sosiale medier. I innstillingene på mobilen din er det mulig å se hvor mye tid du bruker på mobilen hver dag, også på ulike apper. Hvor mye tid bruker du på sosiale medier? De fleste bruker nok litt for mange timer, så du er ikke alene. Men det er veldig lurt å gjøre litt for å begrense tiden man bruker på sosiale medier. Her er noen ekstra tips:

Skru av varslinger for apper.
Sett mobilen på lydløs/ikke forstyrr når du trenger ro.
Bruk egen vekkerklokke.
Sett egne mål for hvor mye tid du vil bruke på mobilen og sosiale medier.
Det finnes apper som kan hjelpe deg å følge med på mobilbruken din, for eksempel «Space», «Plantie» eller «Hold».
Skru av varsler som forstyrrer deg ofte. Du kan for eksempel skru av lyd/varsler for et spill, snapchat eller for en gruppechat som spammer mye.

Hvis du plages veldig med at du ikke klare å legge i fra deg mobilen, og du har prøvd tipsene over uten at det hjalp, kan det være lurt å snakke om det med noen du er trygg på.

Se vår hjelpejungel med oversikt over hvem du kan ta kontakt med om du vil oppsøke hjelp til store eller mindre problemer.

Teksten ble publisert 2. oktober 2022.

God søvn er en superkraft!

Du har sikkert hørt mange ganger at søvn er viktig, og også kjent selv at dagen kan bli ekstra tung hvis du ikke har fått sovet godt. Her får du svar på hvorfor søvn er så viktig, hvorfor så mange av oss sliter med søvn, og hva du kan gjøre for å sove bedre!

Det er sent og du har skole i morgen, men du får ikke sove. Å telle sauer hjelper ikke. Du tar frem mobilen og scroller litt. Eller kanskje du ligger og gruer deg til fremføringen du skal holde. Når du våkner neste morgen føles kroppen tung og du sliter med å konsentrere deg i timen. Dette er helt vanlig, og noe mange ungdommer kjenner seg igjen i. Men hvorfor blir vi egentlig så slitne og ukonsentrerte etter en dårlig natts søvn? Hva kan være grunnen til at vi noen ganger ikke får sove? Og hva kan vi gjøre for å få bedre søvn?

Hjernen din renses når du sover

Når du sover skjer det mange ting i hjernen din. Når du er i drømmeland repareres hjernen, avfallsstoffer skylles bort og dagens opplevelser blir lagret i hukommelsen. Kroppen din får også tid til å bygges opp igjen, og du blir sterkere og klar for morgendagens utfordringer. Hvis du ikke får nok søvn kan du fort bli sliten i både kropp og sinn. Men søvn kan også være en superkraft, dersom man får nok av det! Blant annet bidrar søvn til:

God hukommelse
God konsentrasjonsevne
Å føle seg opplagt og i godt humør
Et sterkt immunforsvar
Håndtering av utfordringer i hverdagen
Mer energi som kan brukes på for eksempel venner og hobbyer

Vi har ulike søvnbehov

Ungdom er anbefalt å få ca. 8,5 timers søvn hver natt. Det høres kanskje veldig mye, eller lite ut, avhengig av hvor mye du sover til vanlig. Noen trenger litt mer søvn, mens andre trenger litt mindre enn det som er anbefalt. Hvis du er sliten om dagen og kjenner at du sliter med flere ting fra listen over, kan det tyde på at du ikke får nok søvn. Husk at det er helt vanlig å ha vansker med å sove til tider! Ca. 1 av 5 ungdom sliter med søvn, og det er heller ikke farlig å sove dårlig i perioder. Men, søvn er viktig for hvordan vi har det, og kan gjøre livet vanskelig for oss hvis vi sover dårlig i lang tid.

La søvnen bli din egen superkraft!

God søvn gjør deg bedre i stand til å takle hverdagen, og overskudd til å gjøre de tingene du liker! For å få bedre søvn finnes det en rekke små ting vi kan endre på.

Unngå koffein etter klokken fem på ettermiddagen. Koffein gjør deg mer opplagt ved å blokkere hormonene i hjernen som gjør deg trøtt. Det finnes blant annet i kaffe, men visste du at koffein også finnes i sjokolade, te, cola og energidrikk?
Ha faste rutiner før leggetid. Du pusser kanskje allerede tennene hver kveld før du legger deg, eller kanskje leser du en bok på senga? Hjernen vil etter hvert legge merke til disse vanene, og vil da begynne å forberede seg på å sove når du, for eksempel, pusser tennene eller åpner boka di. Du kan gjerne også lytte til musikk eller en podcast før du legger deg, men det er lurt å skru av når du skal prøve å sove.
Prøv å stå opp på ca. samme tidspunkt hver dag. Da vil hjernen din prøve å tilpasse seg, og gjøre deg trøtt til riktig tidspunkt på kveldstid!
Unngå/reduser skjermtid en time før leggetid og demp annet lys. Gjerne bruk innstillinger på mobil/nettbrett til å dempe det blå lyset fra skjermen. Blått lys fra skjermen får nemlig kroppen til å utløse hormoner som “lurer” hjernen din til å tro at det er dag!
Vær aktiv ute på dagen. Solskinn og fysisk aktivitet på dagen gjør det lettere å sovne på kvelden. Prøv å unngå fysisk aktivitet tett opp imot leggetid.
Hvis du tenker mye, eller har noe du gruer (eller gleder) deg til, kan det hjelpe å skrive ned tankene dine, og heller snakke med en venn om det på dagtid. Det er fort gjort å bli urolig av å tenke mye på kvelden, enten det er på ting som har skjedd, ting som skal skje, eller ting som er fantasi. Husk at problemer oftest er lettere å løse på dagtid.
Bruk senga kun til å sove i – unngå å se film/tv eller spise mat i senga.

Bedre søvn kan ta litt tid..

Å endre søvnrutinene dine kan ta litt tid, så det er viktig å være litt tålmodig. Du kan gjerne starte med å velge to til tre punkter på listen du tror er enklest, og som du tror kan virke for deg. Husk at folk er forskjellige når det kommer til søvn, så de beste søvnrutinene er de som passer for deg og din livsstil.

En god natts søvn gjør oss opplagte, og hjelper på humøret vårt. Det kan til og med bedre helsen vår gjennom å styrke immunforsvaret. Men søvn er ikke alltid like lett. Da er det viktig å vite at små endringer i hverdagen faktisk kan hjelpe deg med å sove bedre. Har du prøvd tipsene over, uten at det har hjulpet? Eller, har du hatt søvnproblemer veldig lenge? Da kan det være lurt å ta kontakt med f.eks. helsesykepleier eller fastlegen din. Uansett hva årsakene til søvnvanskene er, så er det hjelp å få!

Se vår hjelpejungel med oversikt over hvem du kan ta kontakt med om du vil oppsøke hjelp til store eller mindre problemer.

Teksten ble publisert 3. oktober 2022.

Referanser

Boccara, Charlotte: søvn i Store medisinske leksikon på snl.no. Hentet 4. juli 2022 fra https://sml.snl.no/s%C3%B8vn
Smith, Yolanda. (2021, March 31). Function of Sleep. News-Medical. Retrieved on May 30, 2022 from https://www.news-medical.net/health/Function-of-Sleep.aspx.
Paruthi S, Brooks LJ, D’Ambrosio C, et al. Consensus statement of the American Academy of Sleep Medicine on the recommended amount of sleep for healthy children: methodology and discussion. J Clin Sleep Med 2016;12:1549–61.
Bakken, A. & Osens, S.M. (2021). Ung i Oslo 2021. 5. til 7. trinn. NOVA Rapport 10/21. NOVA, OsloMet
https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/blue-light-has-a-dark-side
https://nhi.no/kosthold/forebyggende-kost-og-sykdom/kaffe-og-sovnkvalitet/
Bridley & Daffin 2018 CHAPTER 11

Undervisningshistorier

August har vært POFU-underviser i fire år, og har haugevis av erfaring fra klasserommet i møter med ungdom.

Han har vært med i POFU siden oppstart, og har i en lengre periode vært aktiv som underviserrepresentant i POFUs styre. Han er nå ferdig utdannet psykolog og i arbeid på en BUP, hvor han møter barn og ungdom daglig. Her deler han sine undervisningshistorier med oss – hva som har gjort inntrykk på ham i POFU-undervisninger og hvordan han løste utfordringer i klasserommet.

– Husker du noen POFU-undervisninger som gjorde spesielt inntrykk på deg?

– Jeg husker kanskje best hvordan jeg i en pause overhørte noen av elevene snakke engasjert om temaene vi underviste i. Tror til og med en av de sa til de andre at hun hadde lyst til å bli psykolog. Eller så husker jeg godt hvordan en gutt i en undervisning ikke hadde noe positivt å si om seg selv. Han kunne virkelig ikke finne noe som helst han var god i eller noe som noen andre kunne like med ham. Det gjorde inntrykk på meg og viser hvordan noen barn og ungdommer kan ha det. (Mot slutten av undervisningen, i tråd med oppgaven, fant vi sammen frem til flere gode kvaliteter hos ham).

– Hva med en undervisning der du følte deg ekstra påkoblet klassen?

– Hmm, det første som kommer til meg er en undervisning jeg hadde med en videregående-klasse. Det utviklet seg plutselig til en veldig interessant og lærerik dialog om ulike temaer som angår ungdom. Vi snakket om alkohol, kjønnsidealer og selvivaretagelse hvor ungdommene gjorde mest av snakkingen, mens jeg og min undervisningspartner styrte «debatten» og nyanserte. Det var veldig gøy, fordi vi fikk et lite innblikk i hvordan det er å være ungdom nå i dag.

– Kommer du på en gang elevene utfordret deg på noen måte? Hva skjedde, og hvordan løste du det?

– Det har selvsagt vært noen urolige klasser og en gjenganger er for eksempel hvis noen elever under tipsstaffeten, hvor vi søker etter gode tips for å ivareta vår gode psykiske helse, skriver ned «å runke». Kanskje ment for å provosere, teste oss eller kanskje de genuint lurer? Null problem! Min løsning er jo da selvfølgelig å ta dette som et ekte godt tips, som det jo er! Vi vet allerede at onani er bra for vår fysiske og psykiske helse, og det er garantert flere av ungdommene som lurer på ting rundt dette temaet. Hvorfor ikke da benytte sjansen til å ta tipset på alvor. Enhver sjanse til å formidle psykologisk kunnskap må benyttes, hehe!

– Hvordan føler du at du utviklet deg som underviser?

– I løpet av min tid som frivillig føler jeg at jeg har blitt veldig trygg i underviserrollen. Fra å være litt nervøs i mitt første undervisersemester, til mitt siste underviserår hvor jeg bare gledet meg til å starte undervisningen. Jeg føler også jeg bygget opp trygghet i min formidlingsevne slik at jeg i større grad kan tørre å stå overfor utfordringer i praksis eller i jobbsammenheng. Så det har jeg virkelig POFU å takke for!

Er du psykologistudent? Du kan søke som POFU-underviser i Trondheim, Tromsø, Oslo eller Bergen på starten av hvert semester. Følg oss på våre sosiale plattformer for å få beskjed om når søknadsskjemaene er åpne!

Ensomhet

Ensomhet er en følelse veldig mange opplever å ha kjent på. Kanskje har du opplevd å sitte alene hjemme mens du vet at vennene dine er på fest? Eller har du vært på fest, men ikke følt at du har noen å prate med? Eller kanskje du ikke har så mange venner som du skulle ønske du hadde? Det å kjenne seg ensom kan være veldig vondt, og er ofte en følelse som består av mange andre følelser, som for eksempel tristhet, savn, skuffelse og sinne. Men hvorfor føler vi oss egentlig ensomme? Og hva kan vi gjøre for å bli mindre ensomme?

Hvorfor blir vi ensomme?

Som alle andre følelser, så prøver ensomhetsfølelsen å fortelle oss noe om hva vi trenger. Ensomhesfølelsen forteller oss ofte at våre sosiale behov ikke er helt dekket. Vi mennesker har nemlig nedarvet et ganske stort behov for å ha andre rundt oss. Å ha andre rundt seg har rett og slett vært avgjørende for å sikre vår arts overlevelse. For mange, mange år siden, når mennesker levde ute i naturen sammen med farlige dyr, hadde de menneskene som holdt til i en flokk størst sjanse for å overleve. Derfor ligger det i menneskets natur å ha et ønske om å ha andre rundt seg. Selv om flokken kanskje ikke er like viktig for å sikre overlevelse i dagens moderne verden, har vi likevel de samme behovene som våre forfedre. Når vi da opplever å ikke ha folk rundt oss som bryr seg, melder ensomhetsfølelsen seg fort.

Kjenner alle ensomhet på samme måte?

Alle mennesker kan kjenne på ensomhet – som du leste over ligger det jo i vår natur å reagere dersom vi ikke opplever å ha nok folk rundt oss. Men behovet vårt for sosial kontakt kan være ulikt, og dette kan også påvirke når eller hvor raskt vi kjenner oss ensomme. Noen vil gjerne omgås mange, mens andre foretrekker å tilbringe tiden sin med færre. Noen har behov for å være med venner eller familie nesten hele tiden, mens andre har større behov for alenetid, og klarer seg fint med å tilbringe tid med andre sjeldnere. Begge deler er helt normalt, og helt greit. I blant kan man også kjenne seg ensom selv om man har andre folk rundt seg.

Hva kan vi gjøre når vi kjenner oss ensomme?

Kjenner du deg ensom kan det være lurt å utforske litt hva ensomhetsfølelsen kommer av og hva du har behov for. Er du mye alene og trenger flere mennesker rundt deg? Er du sammen med andre, men savner å ha noen å dele tanker og følelser med? Følger du mye med på sosiale medier og blir lurt til å tro at alle andre er mer sosiale enn deg? Prøv å “forske” litt på hva ensomhetsfølelsen prøver å fortelle deg, og oppsøk det du trenger – enten det er å være mer sammen med andre eller ha litt pauser fra sosiale medier. Siden vi alle er forskjellige, vil det også være ulikt fra person til person hva som hjelper når vi er ensomme. Et nyttig spørsmål du kan stille deg er: «Hva gjør meg vanligvis glad?». Det å gi deg selv litt egenomsorg og gjøre noe som gjør at du blir i godt humør kan være godt når vi kjenner oss ensomme.

Men hva hvis ensomhetsfølelsen ikke går over, eller du ikke har noen venner å kontakte? Det kan være veldig vondt å føle at du ikke har noen å tilbringe tid med. Og selv om det kan være utrolig vanskelig å ta det første steget, er det kanskje akkurat det som hjelper. Tenk på at kanskje du også kan være en venn for noen andre som føler seg alene. Spør en i klassen om dere skal spise lunsj sammen, ta følge hjem med noen i klassen, spør om noen du har pratet litt med vil bli med på kino eller å finne på noe annet gøy. Bli med når du blir invitert på noe sosialt, selv om det føles skummelt. Du kan også vurdere å begynne på en fritidsaktivitet, der du kanskje kan treffe noen du ikke går på skole med? Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller for eksempel helsesykepleier på skolen. Du kan også ta kontakt med noen av hjelpetjenestene som står under, de har mye erfaring med å snakke med ungdommer som føler seg ensomme.

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Teksten ble publisert 10. mai 2022.