pofu.no

En ideell stiftelse som arbeider for økt kunnskap om psykisk helse blant ungeettsted

Kaja Hauge

Stressa?

Stressa?

Hvis vi har mye å gjøre eller tenke på, kan vi fort kjenne at vi blir stressa. Mange forskjellige tanker, følelser eller ytre hendelser kan skape stress. Du har for eksempel kanskje kjent at du kan bli stressa hvis du har en prøve på skolen eller må holde en fremføring foran hele klassen? Eller hvis du har en viktig fotballkamp foran deg? Når du bli utfordret eller vurdert er det naturlig å kjenne på stress. Men hvilke konsekvenser har det egentlig å kjenne seg stressa? Er det nyttig, eller bare slitsomt? Og hvordan kan vi roe ned stressfølelsen?

Kan stress være nyttig?

Mange synes at stress kan føles ubehagelig, men det å føle seg stressa i en kort periode kan faktisk være veldig nyttig for deg! Det gir deg ekstra energi og skjerper sansene dine for å løse utfordringen du står ovenfor. Den oppståtte spenningen du kjenner på kan signalisere at du bryr deg om det du holder på med. Stress kan dermed hjelpe deg å være ekstra skjerpet når du for eksempel har den viktige fotballkampen eller prøven på skolen. Du vil faktisk prestere bedre hvis du kjenner på litt stress! Ved kortvarig stress kan det være fint å huske på disse fordelene og øve på å ønske spenningen velkommen. Å tåle stress handler mye om å godta at du ikke alltid vet hva som vil skje i en situasjon som kommer, og at du gir rom for følelsene som dukker opp i deg

Når stressreaksjonen ikke går over

I noen perioder kan det være så mange eller så store utfordringer og krav i hverdagen at stressreaksjonen ikke går over. I tillegg til at vi kan kjenne oss stressa i hodet, er stress også en kroppslig reaksjon, og når kroppen ikke får landet skikkelig i en normal tilstand, kan det påvirke flere systemer i kroppen negativt. Det kan for eksempel gi dårligere søvn og hukommelse, og svekket immunforsvar. Dette heter langvarig stress, og du kan merke det på hvordan du føler deg til daglig. Kanskje blir du lett overveldet og irritert og kjenner deg ofte sliten, bekymret og lite til stede. Da kan det være viktig å tenke over hva som stresser deg og hvordan du kan få plass til mer ro i hverdagen.

Hvordan kan vi stresse ned? 

Det er viktig å sette av litt tid i løpet av en dag til å slappe av og gjøre noe du synes er gøy. Det er nemlig ikke et mål å anstrenge seg hele tiden, selv om du opplever at det stilles mange krav til deg. Både kroppen og hodet trenger å hvile for å holde seg i form! Derfor er det viktig å gjøre noe for deg selv som gjør at du stresser ned, også på en vanlig onsdag. Det er lurt å finne ut av hva som hjelper deg med å håndtere stress i hverdagen. Hvilke aktiviteter er avslappende for deg? Dette kan være å gå en tur, tegne, game, være med familie og venner eller dagdrømme. Noen liker også å bruke avspenningsteknikker og pusteøvelser for å komme i kontakt med kroppen og slappe av. Å finne en balanse mellom anstrengelse og avkobling i hverdagen krever øvelse, men det er verdt tiden.

Teksten ble publisert 10. mai 2022.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Hva gjør du hvis en venn har det vanskelig?

Hva gjør du hvis en venn har det vanskelig?

Det er ikke alltid så lett å være venn for noen som har det vanskelig. Kanskje har du lagt merke til at vennen din oppfører seg annerledes, for eksempel er mye borte fra skolen eller spiser mindre enn før, og vet ikke helt hvordan du skal gå frem? Mange trekker seg mer unna når de har det vanskelig, selv om det er da man trenger andre som mest. Som venn kan du bli usikker på om du bør ta kontakt, og mange er redd for å si noe feil. I denne artikkelen vil vi prøve å gi deg noen tips til hvordan du kan gå frem for å snakke med en venn som har det vanskelig. 

Å ta den vanskelige samtalen

Selv om det kan føles skummelt å snakke om at noen kanskje har det vanskelig, er det mye bedre å prøve å spørre enn å la være. Hvis du synes det er vanskelig å vite hvordan du skal begynne samtalen, kan du begynne med å si nettopp det: “Det er noe jeg gjerne vil snakke med deg om, men jeg synes det er litt vanskelig”. Da synes mange det er lettere å komme i gang. Det kan være lurt å snakke med vennen din om dette når dere er et sted dere kan få prate litt i fred, og hvor dere ikke har dårlig tid, for eksempel hjemme hos en av dere eller mens dere går en tur. Et annet godt tips kan være å kun si hva du har lagt merke til og stille vennen din åpne spørsmål, for eksempel: «Jeg har merket at du spiser litt mindre enn før, hvordan går det med deg?», i stedet for å komme med tolkninger, som for eksempel: «Jeg har merket at du har det vondt for tiden.» Den siste versjonen kan bli litt for tolkende, og kan fort føles feil for vennen din. 

Mange synes også det kan være litt vanskelig å gjennomføre samtalen, selv om dere har kommet i gang. Men det skal mye til før du sier noe veldig feil, og det er viktig å gi deg selv litt “slack” når du skal snakke med en venn som har det vanskelig. Det er veldig lov å knote litt med ordene og bli litt rar, og kanskje måtte prøve seg noen ganger. Det viser bare at du bryr deg om vennen din og det dere snakker om. Allikevel kan det være greit å ha med seg noen tips som kan gjøre det litt enklere å vite hvordan man skal formulere seg. Et tips er å være spørrende, heller enn å trekke egne konklusjoner. For eksempel kan du spørre om hvor lenge personen har hatt det sånn, og hva hun eller han trenger fra deg? Et annet godt tips kan være å bare lytte, i stedet for å prøve og komme med råd som kan fikse problemet til vennen din. Ofte ønsker vi bare å få prate med noen som hører på oss, gir oss trøst og bare er der for oss. 

Noen ganger er det å bare være en venn noe av det viktigste du kan gjøre for en som har det vanskelig. Gi en klem, send en melding og hør om vennen din kommer på skolen eller trening, eller om de for eksempel vil være med på kino eller gå en tur. Gjerne fortsett å spørre selv om vennen din sier nei flere ganger også, det kan være fint for vennen din å bare vite at den er invitert og ønsket. Hvis vennen din har det veldig vanskelig er det viktig å få snakket med noen voksne som kan hjelpe til. Nederst i artikkelen finner du steder du kan oppfordre vennen din til å kontakte for å få prate med noen som kan hjelpe. 

Husk å ta vare på deg selv

Når vi har en venn som har det vanskelig, kan det noen ganger bli et litt for stort ansvar som kan gå utover hvordan vi har det selv. Det er viktig å være der for vennen sin, men det er også lov å sette grenser for hvor mye og ofte du kan stille opp. Det er viktig å huske at du ikke har taushetsplikt som venn. Hvis du får vite at en venn har det veldig vanskelig, kan du si fra til en forelder, helsesykepleier eller lærer, så du ikke må bære på ansvaret alene. De som jobber som helsepersonell har taushetsplikt, og det er helt lov at du forteller dem at vennen din har det vanskelig. Husk at det er vanskelig å være en god venn hvis du selv er utslitt.

Teksten ble publisert 10. mai 2022.

Kilde:

Vollestad, V. (2020). Hva er greia med meg – og deg og alle andre: en håndbok i psykisk helse. Gyldendal

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Forelskelse

Forelskelse

Forelskelse. Følelsen som så mange av oss ønsker å oppleve, men som for mange også kan være litt skummel. Forelskelse kan kjennes sterkt og voldsomt i kroppen. Det kan gi følelsen av å sveve på en sky, men også av å bli slått i bakken. Du kan kanskje også oppleve å bli satt helt ut av spill. Men er alle forelska på samme måte? Og hva gjør du hvis forelskelsen blir skikkelig slitsom? Eller hvis den andre personen ikke er forelska tilbake?

Kjenner alle forelskelse på samme måte? 

Når man føler seg forelska, kjenner man det gjerne i hele kroppen. Det kan krible, boble og bruse. Når du ser den du er forelska i, kan du kjenne at det knyter seg i magen, at du rødmer i ansiktet, eller at du stotrer og mister ordene dine. Vi hører ofte om den store forelskelsen gjennom bøker, filmer og serier, og sitter igjen med en tanke om hvordan denne følelsen skal kjennes og hvordan det skal være å være forelska. Men selv om forelskelse ofte vises ganske likt på film, kan det faktisk oppleves veldig forskjellig fra person til person. Noen elsker kriblingen og brusingen i kroppen, mens andre synes at det å være forelska kan være ganske slitsomt. Vi er også forskjellige når det kommer til hvor lang tid vi bruker på å bli forelska. Noen forelsker seg veldig fort, mens andre bruker lenger tid. Begge deler er helt normalt og helt greit.

Når forelskelse blir slitsomt

Når vi er forelska kjenner vi ofte på mange følelser samtidig. Du kan for eksempel være stressa, glad, engstelig, spent, urolig, nervøs, lykkelig, redd og forventningsfull. Denne opplevelsen av å kjenne på både gode og vonde følelser samtidig kan gjøre oss litt forvirra. Vi kan bruke mye tid på å tenke og gruble: «Hva tenker han om meg? Synes hun jeg er morsom? Har han følelser for meg? Liker hun meg?» Hvis disse tankene blir veldig slitsomme, kan det være lurt å øve på å ikke la dem ta for stor plass. Uansett hvor mye vi tenker, kan vi ikke gruble oss frem til hva den andre personen føler. Kanskje kan du sette dem på pause innimellom, ved å gjøre noe du liker eller finne på noe gøy med en venn? Eller kanskje hjelper det å snakke med noen om dem?

Hva om den jeg er forelska i ikke er forelska i meg tilbake?

På samme måte som at vi kjenner forelskelse på forskjellige måter, så er vi også forskjellige i hvordan vi oppfører oss og viser at vi er forelska. Det å vise eller si til noen at du er forelska i dem kan kjennes skikkelig skummelt, fordi du gjør seg sårbar og risikerer å bli avvist. Det kan være veldig vondt å bli avvist, og derfor vil vi gjerne unngå det – men det er nok (dessverre) vanskelig å slippe helt unna. Skulle du oppleve å ikke bli møtt med de samme følelsene hos den andre, så er det helt normalt å kjenne på både skuffelse og tristhet. Dette er naturlige reaksjoner, som vil gå over etter litt tid.

De fleste vil kjenne seg forelska én eller flere ganger i løpet av et liv. Det å være forelska er en berg-og-dal-bane av følelser, men prøv å nyte turen – man kommer som regel trygt gjennom til slutt.

Teksten ble publisert 2. mai 2022. 

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

Glede

Glede

Vi har mange forskjellige følelser. Følelsene sier noe om hvordan vi har det og hva vi trenger. Én av  følelse vi har er glede. Du har kanskje gledet deg til å møte en venn, eller nesten ikke fått sove fordi du gleder deg til noe som skal skje neste dag? Eller kanskje du har opplevd å ha det så gøy og kjenne på så mye glede at tiden bare flyr forbi? Vi kjenner ofte på glede når vi opplever noe som er bra, men vi kan også kjenne på glede når noen rundt oss ser våre behov og gir oss det vi trenger, for eksempel hvis du er lei deg og en venn lytter og gir deg trøst. Men hva er det egentlig denne gledelsesfølelsen forteller oss, og hvordan kjenner man at man er glad?

Hvordan kjennes glede i kroppen? 

Som med alle andre følelser er det ingen fasit for hvordan glede kjennes i kroppen, men det er som regel en følelse som gjør at vi kjenner oss vel. Ulike mennesker kan oppleve glede på ulike måter, og én person kan også føle på glede på ulike måter i forskjellige situasjoner og tider. Glede kan for eksempel gi oss mye energi og en følelse av at det bobler i kroppen, eller det kan gjøre at kroppen føles varm, lett og avslappet. Vi kan se at andre er glade ved at de smiler, eller har et aktivt og energisk kroppsspråk.

Hva forteller glede oss? 

Å kjenne på glede er en måte kroppen forteller oss at vi har fått dekket et behov, og at vi gjør noe vi har lyst til eller godt av. Siden glede i de fleste sammenhenger er en følelse vi mennesker liker å kjenne på, vil følelsen føre til at vi fortsetter å gjøre ting som gjør oss glad. Hvis du for eksempel kjenner på glede når du ser en god film med en venn, vil det føre til at du har lyst til å se en film med en god venn senere også.

Å kjenne på lite glede 

Vi ønsker gjerne å gjøre mer av det som gleder oss, men vi kan ha perioder der vi ikke kjenner på like mye glede som vi har gjort før – og det er helt normalt at det går opp og ned. Det er også sunt å kjenne på andre følelser som tristhet, skam eller sinne i blant.

Hvis vi er mye lei oss eller har perioder hvor vi har mye å gjøre, kan det være viktig å ta et skritt tilbake og tenke på hvilke ting som gir oss glede, for å ikke glemme å gjøre disse tingene. Dette kan for eksempel gjøres ved å sette opp en liste over ting vi gjør, og bli bevisst på hva vi gjør som gir oss glede, og hva som tapper oss og gjør oss slitne. Ja, kanskje kan du alt nå tenke over hva som gir deg glede i hverdagen?

Teksten ble publisert 2. mai 2022. 

Du kan også lese mer om dette temaet på Ung.no sine sider.

Kjenner du at du trenger noen å prate med? Klikk her for å se samlet informasjon om ulike hjelpetjenester

POFU Tromsø besøker Nordreisa

POFU Tromsø besøker Nordreisa

Noen uker tilbake var det syv undervisere fra POFU Tromsø som reiste til Nordreisa kommune for å undervise for hele syv forskjellige klasser! Dette inkluderte hele 9. trinn, 10. trinn og tre VG1 klasser. Sistnevnte på et auditorium for alle klassene samlet.

Undervisere i Tromsø til Nordreisa

Underviserne ble tatt imot av både lærere og elever med stort engasjement og takknemlighet. Alle synes det var givende å kunne nå ut til så mange elever i distriktet, hvor vi ellers ikke når ut.

Gjennom evalueringen ser vi at vi har fått utelukkende gode tilbakemeldinger fra lærere og elever. Det viktigste elevene ser ut til å sitte igjen med er at det ikke er normalt å være på topp hele tiden, hvordan man kan hjelpe seg selv i hverdagen og hvordan man kan være der for noen som har det vanskelig.

Det beste med denne undervisningen er at jeg føler meg mer «normal»

- Elev

Ekstra stas var det for underviser Sofie, som fikk reise til og undervise i hennes hjemkommune. Underviserne hadde en super tur med fint vær på dagen og nordlys på kvelden!

  • POFU Tromsø

Møt Martin, kursholder i POFU

Møt Martin, kursholder i POFU

Møt Martin, POFU-kursholder i Bergen! Å være kursholder vil si at man holder kurs for lærere om psykisk helse. Du kan lese mer om lærerkurset her.

Hva er ditt beste POFU-minne?

  • Mitt beste minne som kursholder var da temaet vi presenterte, skapte en god diskusjon mellom lærere som faktisk var uenige. Diskusjonen dreide seg om elevers problemer kan bli verre ved å spørre om hvordan det går. Jeg følte at de som var involvert i diskusjonen klarte å formidle sine perspektiver, slik at alle ble litt klokere. At hvordan og når man spør elever faktisk spiller en stor rolle. 

 

Hva har du lært gjennom POFU?

  • Jeg kjente igjen mye av den psykologiske kunnskapen fra studiet mitt, men det har vært spennende å lære hvordan man formidler dette på en enkel og forståelig måte, å kunne gi lærerne noen verktøy og metaforer som de kan bruke. Jeg følte at vi lærte litt av hverandre. Mange lærere har mye erfaring av hvordan de møter elevers problemer, og det var fint at vi kunne støtte dem i det arbeidet. 

 

Hvorfor ville du anbefalt andre å være POFU-kursholder?

  • Det er mange grunner til å søke som POFU-kursholder, men en grunn er det sosiale og hyggelige som oppstår når man deltar på opplæringskurs, øver sammen og sosiale arrangementer. Det er en god mulighet til å bli kjent med personer fra andre klasser og studieretninger. Det var også veldig nyttig å lære å formidle psykisk helse kunnskap på et lett nivå uten å bruke så mange fagutrykk.
POFU-kursholder